Bergenserne i Malice In Wonderland slapp for ikke  så lenge siden nytt album, da er jeg på pletten og kjører intervju. Anmeldelsen kunne du lese her på Heavymetal.no for kort tid siden, men kortversjonen er «bra lyd, fengende låter og jevnt over proff gjennomføring i alle ledd». Jeg tauet inn vokalist Chris og fikk plenty av informasjon.

Malice In Wonderland, med den nye skiva vil jeg tro avstanden til eventyrlandet har minket? For det er et sterkt album…

«Takk, takk, jeg er enig i at det er et sterkt album he-he. Platen er blitt meget godt mottatt internasjonalt med gode kritikker over hele linjen, og det er selvsagt kjekt. Det ligger tross alt mye arbeid bak dette albumet. En ekstra takk til Heavymetal.no som foreløbig eneste norske publikasjon som har omtalt The Royal Brigade.»

What? Merkelig. Får satse på at det ordner seg etterhvert. Les min anmeldelse HER. 

Jeg hadde denne på øret mange kvelder på vei til jobb, på sykkel, og det fungerte alltid. Ikke er dette min musikk, men det er ubestridt kvalitet og bra sanger. Hvordan jobbet dere med arrangeringer og låter generelt denne gangen? For jeg mener det er en liten bevegelse mot noe mer tilgjengelig, at dere kanskje har tenkt litt mer kommers?

«Jo, albumet er nok mer tilgjengelig enn tidligere og platen innehar nok flere låter som kan betegnes som kommers, uten at det trenger å være negativt. Som låtskrivere har vi denne gangen vært mer bevisste på å kutte vekk daukjøtt, å ikke ha med for mange elementer om det ikke er nødvendig for låten. Musikken vår er fengende og refrengbasert, og det kjennetegner musikk folk flest betegner som kommers. For oss har det ikke vært viktig å fremstå som kommersielle, og vi har ikke prøvd å lage hits i den forstand, men vi dyrker de sterke melodiene og legger vekt på at arrangementet er optimalt for låten. Vi har fokusert på detaljene. Hvis det tilfeldigvis skulle bli hits ut av det er det ikke oss i mot!»

Og cred ganger mange for feit lyd! Eller, ikke feit, men knallbra! Var der ei bandet delaktig eller hadde dere en wizard bak spakene som festet alt dere spilt på tape og skrudde det hele til perfekt?

«Hyggelig å høre at du synes det låter bra. Vi eier vårt eget studio i Bergen sentrum, og det er oss i bandet som har produsert platen. Det har vært en helvetes jobb, og det ligger ikke få timer i studio bak dette resultatet. Det er gledelig at det ble såpass bra, selv om jeg skal innrømme at vi aldri blir helt fornøyde, he-he. Vi er dog snart klare for å så smått begynne med neste utgivelse. Wish us luck! ;-).»

Jeg skal ikke påstå at jeg har plukket opp så mange saker på dere her hjemme, er det fortsatt utlandet som omfavner dere hardest? Eller leser jeg bare feil medier?

«Det er definitivt utlandet som har omfavnet oss hardest. Slik har det vært siden første album, og det ser ikke ut til snu med det første. Jeg skal innrømme at i perioder har dette irritert meg noe, at musikk-Norge er såpass snevert der få sjangere og få utvalgte artister blir hauset til de grader, mens resten blir ignorert. Ikke bare på våre vegne, men det er så mange dyktige artister i dette landet som hadde fortjent så mye mer. Men musikkbransjen er ikke rettferdig, det har den aldri vært og kommer aldri til å bli – og det har jeg slått meg til ro med. Når vi har gått på røde løpere og opptrådt på tv-programmer i utlandet, har det forundret meg at noe lignende aldri kunne skjedd med oss i Norge. Jeg er ikke bitter, langt der i fra, bare veldig, veldig skuffet ha-ha! ;-).»

Synd, men greit at vi her på berget har fulgt bandet lenge og gitt de spalteplass. Oppfordringen er sendt til medier, og dere som leser og liker dette, mas på blader og aviser, radiostasjoner og etc.

Malice In Wonderland har eksistert i ganske lang tid, sitter du/dere igjen med følelsen av full uttelling på innsatsen gjennom disse årene? For jeg mener å tro at dere har satset mye og jobber hardt.

«Malice In Wonderland har eksistert ganske lenge ja, og vi har alltid jobbet hardt, no doubt about it. Full uttelling har vi nok ikke fått, men samtidig har vi oppnådd sykt mye, og vi er fortsatt klare for nye eventyr. Det har vært mye stang ut opp igjennom årene, det skal jeg innrømme. Vi har blitt lovet gull og grønne skoger, vi har sett svære kontrakter glippe ut av hendene våre, managere har blitt sparket, medlemmer har sluttet og vi har tatt noen særs dårlige forretnings-avgjørelser. Men man lærer. Vi har vært igjennom veldig mye, men når jeg tenker tilbake er det de gode hendelsene jeg husker, og de har det vært mange av. Vi opplever mye kjærlighet rundt om i verden og vi har absolutt opparbeidet oss et navn, og ny skive under beltet har gitt oss ny giv for å satse videre. Malice In Wonderland er en livsstil for meg, og jeg puster musikk og rock’n’ roll 24/7. Jeg startet bandet i tenårene og anger ikke et sekund på at jeg har viet livet mitt til dette. I Norge er vi et ukjent blad, men det er få artister som har oppnådd det vi har. Det kan ingen ta fra oss.»

Hva er bandets oppfatning på eventuelle forskjeller fra sist skive? Hva tok dere med dere og hva har dere lag til for å utvikle bandet framover?

«Jeg føler Malice skapte et eget uttrykk på første album som vi har videreutviklet siden. Stemningsfullt, melodiøst og variasjonen mellom det harde og det myke er nøkkelelementer i vår musikk. Dette var elementer på forrige album som vi viderefører på dette. Samtidig har vi vokst som låtskrivere, og har som nevnt fokusert på å ha låten i fokus der uttrykket er mer straight to the point. Dette har vi lykkes med. Det nye albumet er nok også generelt mindre mørkt både musikalsk og lyrisk enn forrige plate, som til tider var ganske depressiv. På neste utgivelse vil vi muligens bevege oss mot et litt hardere uttrykk, dog alltid med sterke melodier i fokus.»

Det er en hårfin balanse mellom gotisk rock og pop av og til, er dere opptatt av å ikke bli for poppete, eller ikke for harde? Eller skjer det som skjer, og resultatet blir som det blir?

«Det som skjer det skjer, og vi legger veldig lite begrensninger på musikken når den utformes. Personlig hører jeg på mye forskjellig musikk, være seg black- og heavy metal, hardrock og kvalitetspop, alt dette er med på å fargelegge uttrykket vårt. Låtene er i høy grad hardere live enn de er på plate, men slik er det ofte. Det som alltid har tiltalt meg med dette bandet er variasjonen vi har i uttrykket uten at det bryter med det som er Malice
. Vi kan lage en knallhard låt, en popaktig Depeche Mode-låt eller en sleazy Mötley Crüe-rocker uten at det bryter med konseptet vi har. Når vi spiller det låter det Malice uansett. Dette er viktig for meg som låtskriver, at jeg får utfolde meg og eksperimentere med ulike uttrykk. Dette gjør at jeg aldri har hatt behov for sideprosjekter selv om jeg fra tid til annen skriver for andre artister.»

Hva eller hvem er så The Royal Brigade? Hva er tanken bak?

«Etter at låten The Royal Brigade ble skrevet, bestemte vi oss for at dette var en tittel som passet bra for albumet. Dette fordi låten representerer mye av det Malice In Wonderland står for; å tro på seg selv (ikke Gud), å følge sine egne drømmer, å gå mot strømmen og å tørre å være en outsider. Det som gjør verden så interessant er at folk er forskjellige og vi omfavner annerledesheten i mennesker. Folk er for opptatt av å være som alle andre noe som gjør verden til et døllere sted. Gjennom årenes løp er det ikke få mailer vi har fått av fans der de takker oss for at musikken vår har hjulpet dem gjennom tøffe tider. Det er disse menneskene jeg noen ganger tenker på når jeg skriver, at det faktisk er noen som hører på hva vi har å si. Men for å svare på spørsmål ditt, The Royal Brigade er Malice In Wonderlands medlemmer og alle andre rundt om i verden som støtter oss. Sammen er vi The Royal Brigade! En gjeng outsidere som har en ting til felles; musikk. Vi har også en hard kjerne med fans som kaller seg Malice Brigade, som er street-teamet vårt, så det henspeiler til dem også.»

Nå leste jeg over min anmeldelse og så jeg ikke hadde trukket fram noen av låtene der, så jeg husker ikke spesifikt hvilke jeg likte best, sorry 🙂 Men hva er favoritten(e) innad i bandet?

«Aldri glad i det spørsmålet he-he. Det varierer veldig fra dag til dag, og da det er et veldig variert album kommer det litt an på dagsformen. Akkurat i dag er jeg veldig glad i den mørke rockeren Black Wings, og den såre balladen Like The Desserts Misses The Rain. Tidligere i dag var det en amerikansk radio som mente Moonchild er en superhit, så akkurat nå er jeg veldig glad i den også.»

Vi må jo nevne at skiva ikke er mikset av en total ukjent fyr, får vi en story, og spesielt bakteppet, på at nettopp denne karen snappet opp MIW?

«John Fryer, som har mikset skiven, er en relativt legendarisk britisk produsent kjent for å produsere band som Depeche Mode, NIN, Paradise Lost etc. Etter at han for en tid tilbake bosatte seg i Oslo med sin norske kone, ble jeg introdusert for ham gjennom en felles venn. Jeg kjente selvsagt til hans arbeide, og han kjente godt til Malice In Wonderland også, og vi har i ettertid utviklet et nært vennskap. Da platen var ferdig innspilt og klar for miks, var han et soleklart førstevalg og han var ikke vanskelig å be. Vi er meget fornøyd med jobben han gjorde.»

Tusen hjertelig takk for tiden dere hadde å avse,lykke til med alt dere foretar dere framover – har dere noen avsluttende ord, bare fyr av alt her:

«Tusen takk for intevjuet!  Ellers håper vi Heavymetal.no’s lesere tar seg tid til å sjekk ut vårt nye album som finnes på CD, og selvfølgelig digitalt. Stopp gjerne innom Facebook-siden
.Støtt norsk musikk, støtt undergrunnen, kjøp musikk og gå på konserter! Stay Malice and rock on! Cheers!

Chris Wicked.»