Bandet hadde leid seg inn på Rockefeller for å kjøre eksklusiv konsert, alt ble filmet for en framtidig dvd-utgivelse, da er det bare å begynne å smøre seg med et eller annet og vente. Leprous har jeg sett noen ganger, men det er noe spesielt å få med se slike jobber som har et litt spesielt bakteppe, filmingen, derfor var valget om å dra inn til Oslo ganske enkelt.

I motsetning til fansen, blodfansen, som jeg ser var storfornøyd, har jo jeg kanskje et par andre briller på meg, så ta dette med en klype salt om du våkner og sovner til Leprous :).

Alle bilder er fanget av kvalitetsfotografen Boris Danielsen, sjekk innom Facebook
og lik fotosiden hans.

Det var greit med forsalg, men samtidig skal man jo fylle en sal greit for at det skal se greit ut når kameraene sveiper over og fanger begivenheten på film. Det var en bra gjesteliste, og altså, greit med salg, koblet med at det var musikkens dag i Oslo, og da en del folk som ble hanket inn, endte Leprous med å få en habil mengde mennesker innenfor Rockefellers vegger. Vi snakker fullt. Og det som var fetest var at folk lagde liv. Jeg ser fram til å se opptaket, og hvordan de klipper og limer.

Selve bandet er jo utrolig flinke, de er sikre og trygge på alt, og foruten et par små ting, var det teknisk sett ingenting å utsette på konserten. Lysmannen hadde kontroll, lyden var ok, selv om jeg personlig gjerne hadde hatt både mer volum og trøkk i trommene. All over var det litt å gå på dert, men tammene for eksempel, når de ble straffet, da røska det bra godt. Men dette justeres vel om det er nødvendig. Samtidig kan det jo være at det å produsere lyd til noe som skal inn på tape er annerledes enn å hamre inn en livegig? Uansett, lydproduksjonen var veldig kul.

Låtvalget var jeg dog litt neserynkende på, men det har litt å si med hva bandet vil med denne utgivelsen. Jeg ser jo at et band som skal spille inn noe slikt kanskje i større grad sprer vingene rundt alle skivene, her var det vel, om jeg ser riktig på tracklisten trommis Baard sendte over, en overvekt fra sisteskiva. At fansen kanskje har andre ønsker er jo supervanlig, og bandet har nok satt seg ned og tenkt gjennom dette. Da er vi tilbake til målet bandet har – enten å spille et bredt spekter fra alt, eller fokusere på sitt siste album, som her. Og de er på turne også, mulig det var disse låtene de hadde best på stell? At innspillingen føyde seg inn i rekken av konserter de kjører, at de ikke nødvendigvis endret så mye? Ikke vet jeg, men man kan helle rikke få alt man vil, da hadde jo konserten blir svært lang. Dog, vi hadde tålt å trekke inn et par eldre saker på bekostning av denne nye. Ingen fra den fantastiske Tall Poppy var et aber, men det har vel sine grunner.

Scenepersonlighetene er avgjørende om et band som Leprous skal funke, og selv om gitaristene er litt statiske, uten at de har beina limt fast, er det en innøvd gjeng dette. Vokalist og tangetführer Einar kler godt scenen, det er en kunst det, å vite hva man skal gjøre mellom slagene. Cudos for det. Det er nok, etter min smak, i overkant mye av denne sarte, lyse stemmebruken, spesielt når man får to-tre låter på rad som benytter seg av denne variasjonen i vokal. Når
Einar
derimot snerrer og roper, da adlyder man ;). Og bassisten, der har du en kar som jobbet for føden :). Makan. Synd han kom bittelitt i bakevja visuelt, men det kan også være fra der jeg stod. Trommeslager
Baard
er trommeslager
Baard
, han var en av hovedgrunnene til at jeg vippet over i å reise inn. Han spiller utrolig, og etter at han og bandet ikke helt fant flyten i starten, løsnet alt opp og eskalert utover mot finalen, sistelåten. Et par av løpene
Baard
leverte var helt avsindige, og klimaksene kom, og både band og folk var samstemte i å verdsette innsatsen. 

Spilleliste: 

• The Flood (The Congregation)
• Foe (Coal)
• Third Law (The Congregation)
• Rewind (The Congregation)
• The Cloak (Coal)
• Acquired Taste (Bilateral)
• Red (The Congregation)
• Slave (The Congregation)

• The Price (The Congregation)
• Moon (The Congregation)
• Down 
  (The Congregation)
• The Valley (Coal)

• Forced Entry (Bilateral)
• Contaminate Me (Coal)

Avslutningen med Contaminate Me, med gjesteopptreden fra Vegard Tveitan og en på fiolin, var utrolig. Samt at i likhet med et par-tre andre låter (om jeg husker antallet riktig) var det to trommiser. Leprous hadde fisket inn sin tidligere trommis Tobias, og det å høre at disse to sammen spilte så tight at det låt som én, det var en opplevelse uten sidestykke. Alt dette samlet på slutten ble helt banankult, makan til finale! 

Så, ikke helt der på låtlisten, som vi var innom, et band som kanskje hadde kameranerve i starten, men som løsnet og gikk i klikkemodus mot slutten – dette var fett. Jeg snakket med den del etterpå som innrømmet at de hadde sett gjengen bedre, men isolert sett var denne kvelden vel verdt turen. 

Takk for meg, takk for at Foto-Boris og jeg fikk komme, og takk for en bra konsert :).