Det var full fest på Munkehaugen denne lørdagen, og som overskriften indikerer, snakker vi om inngangen til skoleferie, og en pause fra rutiner.

Med ny skive ute, som bærer navnet 'Leaves Of Yesteryear', som mulig sikter til fortid, minner, nostalgi, gjenskapelse? Jeg tok en prat med Kjetil, og samtalen dreier seg i hovedsak om skiva, nedetiden som er nå, og hvem som ofte kommer for sent til øvinger.

Nexorum er ytterligere bevis på at norsk metal lever og leverer også i 2020. Med fartstid fra flere band i Trondheimsregionen skorter det ikke på erfaring, og dette drar man selvsagt veksel på. Death Unchained er en knallhard affære spekket med solid innhold, og gitarist Roger Isaksen deler villig vekk noen tanker rundt band og album.

Kvelden ble spesiell, det å kunne overvære konsert igjen var fantastisk; møte folk, kjenne følelsen av liv og atmosfære, og ikke minst det å se og høre et band in the flesh.

Det progressive metalbandet fra Fredrikstad kom ut med sitt debutalbum for få dager siden, og tilbakemeldingene har vært svært bra. Jeg tok en prat med bandet, og får litt status. I min anmeldelse av albumet skrev jeg blant annet at "... det er en kløktig balansert progmetal, der vi hører en anelse tidligere Dream Theater, og litt Pagans Mind, men mest av alt er det en eim av Queensryche som stikker seg mest fram her hos meg." Da har du en pekepinn. Jeg legger inn de tre låtene de har sluppet, slik at du kan kose deg med musikken mens du leser.

Å gjøre alt alene på et album, det står det respekt av. Diaspora er beskrevet som et ...solo project with an instant focus on the dark, almost avant-garde character of Norwegian prog metal, from Borknagar and Enslaved to Arcturus, Winds and Solefald. A great album of metaphysical concerns and character. Og om du ble trigget eller friste, kan jeg legge til at bandets tredje utgivelse er temabasert rundt "...tap, sorg og ønske om håp, så dette er et album for de regnfulle dagene."

Eller er den det? Bandet vi skal bli kjent med her heter Connect The Circle, og spiller noe jeg kalte snill progmetal. De leker seg mye på sitt nye album, og om du bruker tid på dette, og er fan av sjangeren, tror jeg gjerne gjengen her kan krype under huden på deg. Jeg fikk bandet i tale, og presenterer her et intervju hvor vi dykker ned i skiva så vel som inspirasjoner.

Bismarck er tungt, Bismarck er gjennomført. Bergensbandet kom i havn med sitt nye slipp via lokale Apollon Records, og skiva, 'Oneiromancer', vippet over åtteren her hos meg. Med det albumet har de klart å formidle bandets intensjoner via en kløktig produksjon og låter som maler og kverner lytteren rett ned i dypet.

Et par gjester er sluppet til høstens releaseparty.

Christer begynner vi å bli godt kjent med her på Heavymetal.no, flere skiver med Critical Solution, og nå en videreføring med Imperial Child, ligger i systemet. Albumet var planlagt gitt ut 100% på egen hånd, men det tilkom hjelp på promoteringssiden i form av Bart Gabriel og hans Gabriel Management. 'Compass Of Evil' har logoen til Soulmaker Recordings påført, som er bandets eget selskap.