Etter noen år med pandemi er festivalene endelig godt i gang igjen i år. Det er ikke bare de store, kjente og kjære festivalene som har startet opp igjen, men også de mindre og mer ukjente festivalene med artister som er milevis unna Iron Maiden og Kiss. En av disse festivalene er AskeRock. Dette begynte som en hagefest hos Andre Hrafn Bendigtsen for venner og bekjente, men har nå begynt å utvikle seg til noe større og enda mer betydningsfullt.

Bandet slapp skive for en tid tilbake, og kom med et par singler i år, når jeg så fikk tilsendt det hele, var det på sin plass å presentere bandet. Withered Branch spiller tungt og groovebasert, og jeg skrev at de to nye singlene var en utvikling jeg likte, da de hadde lagt inn litt ekstra armering i den tunge veggen.

Hele fem år har gått siden det hele startet, fem år preget av både tårer og glede. Men i år var det ikke plass for annet enn den siste. Når dørene åpnet til oppvarmingskvelden på torsdagen, hadde allerede mange funnet veien dit, og stemningen var på topp. De første teltene hadde begynt å fylle campingen. Da bandene gikk på scena og musikken begynte å gi gjenklang over hele området, var det avklart: den fjerde utgaven av Garasjefestivalen var i gang!

Den siste dagen på Tons ble ingen vinner for meg på den musikalske menyen, men folkefesten fortsatte, det var det ingen tvil om. Hvor mange som gled over i å bare chille og være relativt stasjonære vet jeg ikke, men ledige plasser ved bordene var rimelig uvanlig. Det var et par band jeg var spent på, og et par jeg var skeptisk til, ett som overrasket meg såpass at de kanskje ble dagens vinner.

Vel, dag 1 ble varm, litt kjølig på slutten, vi fikk sett mange band, vi tråkket rundt i noen kilometer, variasjonen var ok, og kroppen var delvis klar for en lignende dag igjen. Vi snakker headliner jeg ikke så mer enn en låt av, flere band som havna utenfor vår sfære, noe som bevisst ble utelatt, og mange gode konserter.

Så kom dagen mange hadde ventet på, dagen man kunne ta del i større festivaler igjen. Jeg var så uheldig å få en krasj i timeplanen når årets Karmøygeddon gikk av stabelen, og fikk første bortfall derfra siden 2005, da var det ok at Tons Of Rock klaffet med jobb og turnus. Det er dessverre jobb som styrer mitt liv i stor grad, og når jeg jobber turnus og opp ned i forhold til alt og alle, blir det en kranglete kabal. Men altså, Yngve var på Ekebergsletta i 2022.

Med sin tredje EP seiler Eleos inn i spaltene her på Heavymetal.no. Litt sørlandsk tempo, en ærlig og omgjengelig trommeslager på den andre siden av det virtuelle bordet, skal vi ikke bare fyre opp sjekta og gli bortover bølgene?

Hvorfor tråkke rundt med gamle band som ikke leverer når man kan dra til Vestfold og få velsmakende hardrock med feit 70-tallsånd? Ikke vet jeg, men jeg vet at ofte er bra band lett å overse bare fordi de er ukjente. Rare greier. Northwind har levert et nytt og bra album, da var det naturlig å sjekke innom for å få en oppdatering. Lars er den som henger med i svingene.

Trønderne i Haunted By Silhouettes slapp nylig ep, 'No Man Isle', som følger opp debutskiva fra 2019. Hva skjer? De har byttet selskap siden sist, de har gått gjennom en pandemi, og de er altså nå klare med ny musikk - Gitar-Stian drar oss med inn i trøndersfæren.

Bandet slapp nylig en femlåters ep, som fikk god mottagelse her på Heavymetal.no., Den ble beskrevet som tung og mørk rock, med inspirasjon fra det gotiske teppet som la seg over musikkscenen på 80-tallet til drypp av noe extremt. Jeg fikk gjengen til å stoppe innom, her er grei info fra et band som garantert dessverre vil gå under radaren til de fleste.