Pål har fortid i et av powermetalbanda Norge nok er mest kjent for, Guardians Of Time. Det bandet er nå historie, og hvor medlemmene enten har lagt instrumentene på hylla eller tatt del i andre band, som vokalist Bernt som nå fronter In the Woods... Jeg tok en prat med Pål, som for en tid tilbake lanserte sitt soloprosjekt, der han tar seg alv alt, og da mener jeg alt.

Mardraum har eksistert i mange år, men fint lite er gjort fordi bandet lenge har ligget på is. De siste årene har aktiviteten derimot tatt seg opp, og låter har blitt sluppet løs på omverdenen. Bandets nestor, Argus, gir et kjapt innblikk i fortid og framtid.

Hva i alle dager, skulle jeg, som har likt Kiss i en mannsalder, virkelig prøve å lytte gjennom alle skivene kronologisk, og skrive det jeg føler i dag? I 2021? Hvor de fleste som har fulgt med og er Kissinger i dag, enten er som meg; avslappet og med en blanding av sunn skepsis og ærlighet, eller totalt blottet for kritisk tenkning? Jeg er ikke glad i polarisering, og anerkjenner jo at det er mange etasjer i det å være Kissfans.

Nå er artikkelserien komplett, alle skivene fra 1974 til 2012 er inkludert.

Glasgow Kiss kjørte nylig ut sitt debutalbum i butikkene, og det smaker bra av brygget som drypper fra paraplyhovedstaden i Norge. Bandet fyrte i gang motorene bare dager før pandemien la sin klamme hånd over samfunnet, og med det kan vi vel fastslå at de har hatt god tid til å øve og jobbe med skiva :).

Mange innen metalmiljøet vet at man da tenker på Karmøygeddon, festivalen i Kopervik som for 'nte gang skal dra publikummet inn i den lille byen på vestkysten av vårt flotte land. Og deretter hive bøtter av band på scenen, og bare trykke på startknappen. Sånn har det vært i alle år, og de som er faste gjester der vet hva jeg snakker om når det er få om noen arrangementer som kan matche Karmøygeddon. Jeg tok som vanlig tak i festivalgeneral Johnny for å belyse litt av det man har i vente.

Dark Delirium har gjort seg greit bemerket i det siste, men en veldig god sisteskive og livejobber. Konserter ser det ut til at det blir flere av, det er altså tydelig at bandet vil noe mer enn å spille lokalt og selge skiver til naboer og venner. Jeg har vært innom bandet før, men nå var det på tide å dra de inn i varmen her på Heavymetal.no igjen.

En livedebutant og to som spiller i Norge for første gang, det MÅ vel være grunn nok til å besøke Røverstaden i april? Stilen er symfonisk- og powermetal med kvinnelige fronfigurer, og denne kombinasjonen har godt med følgere, så ikke avvent billettkjøpet for lenge.

De som digger å oppdage nye artister, og ikke trenger å stå sammen med 10 000 andre for å gjøre det, har en fet anledning når Askerock går av stabelen i august. Jeg fisket inn Andre, som leder an festivalen, og som påpeker at det hele er i såpass intim setting at det skjer i hagen hans :). Planen er å flytte det hele sentrumsnært, men mer om det i intervjuet. Jeg håper du tar deg tid til å lese, og å besøke om du har mulighet.

Trioen er virkelig i fyr og flamme når de leverer livekonserter, på skive er de litt annerledes, men samlet er Håkon, Thomas og Ruben en smeltedigel av drivende, detaljert og sugerende musikk. Dette intervjuet tok litt tid å ferdigstille, og konserten jeg var på begynner å gå litt tilbake i tid, men det er ALDRI feil å sjekke ut musikk uten datostempel, slik musikk vel fungerer best?

Så var man tilbake på Vaktbua, et flott sted å ha konserter, og om man tror man vet hva intimt er, må man tro om igjen. Ute var det kaldt, og inne så varmt, at brillene mine dogget på ved adkomst ;). Kveldens meny bestod av to band, et nytt bekjentskap for meg, lokale Arctic Heart, og vestlendingene i Dark Delirium, som jeg har fulgt greit med på siden jeg første gang kom over de, i fjor sommer mener jeg å huske.