Selskap: Apollon Records

Release: 08.11.19

Tredje del er på plass, trilogien er komplett.

Finnmarksheksene har nå fått en egen trilogi hvor gitarist Anders Buaas har gjort seg fortjent til en pust i bakken. Del kom i 2017, andre kapitlet dukket opp i november 2018, og denne siste ble sluppet ca. nøyaktig ett år etter. 

Anders Buaas@Facebook

Bare avslutningssporet i seg selv, det over elleve minutter lange Requiem, er fantastisk nok til å forsvare et kjøp. Tung hardrock orgeldriv, stemning, det er litt av dette jeg har ettersøkt litt mer av på de foregående skivene. Men det er en variert opplevelse også denne gang, og det veksles mellom progressivitet, folkrock, tyngde, og ikke minst disse flotte gitartonene Anders lirer av seg.

Introen som starter skiva, Jeremiah 1:14, fører oss over til en lekende folkrocker med Blackmoreaktige løsninger på tonene. Firehorn er ok, selv om jeg fant banjoen (?) litt dominerende, men de typiske Buaastonene kom på plass tidvis og løftet det hele. Lisbet er også en type mellomstasjon, sentrert rundt akustisk gitar, og strengt tatt var kanskje dette sporet noe i overkant på spilletiden. Domen er en balansert greie, der Anders veksler mellom rolige partier og noe som kan minne om Gilmour kanskje? Denne er hakket kvassere i røffhet kontra March in 5/4, som ble litt stillestående. 

Summert føyer denne tredje delen seg fint inn i slik de to andre fordelte seg på skalaen; hvor folkrocken dominerte, stemningene likeså, og hvor jeg savnet mer av det tunge og rocka. Men som kompanjong en kveld på sofaen fungerer dette veldig bra. Det er en del her som krever at du er litt in the mood, men våger du deg på å dempe lyset, høre gjennom dette uten for mange forstyrrelser, har det en misjon. 

7/10

Tracklist:

1. Jeremiah 1:14
2. Firehorn
3. Lisbet
4. Domen
5. March in 5/4
6. Requiem