Festivalen meldte inn første slipp.
Avast «Mother Culture»
Selskap: Dark Essence Records
Release: 26.10.18
Stavangerbandet skriker og bråker, blackgaze er greia.
Jeg hører litt på noe av det som er i denne sjangeren, men det er lenge siden nå. Jeg liker stemningen slike band fikser å skape, denne fryktinngytende og smertende sfæren som både er støyende og vakker på en gang.
Selv skriver de at de «…blander estetikken fra svartmetal med stemningen i postrocken», og hvor resultatet har blitt et flott album. Mother Culture er en berg- og dalbane med følelser, smerte og noe som skaper en form for monoton hypnose.
Variasjonen kan man kanskje krangle litt på, men det er endringer i låtene som virkelig gjør skiva. Lytt på hele andresporet, The Myth, og når Birth Of Man kommer dundrende, er det virkelig noe som skaper en reaksjon. OM du har fokusert da.
Produksjonen er bra, den gjør låtene en stor tjeneste i å dynke de i et pompøst men enkelt lydbilde. Det store blir større, den enkle blir mer nakent. Avast
har lagt igjen et bra album her, om du er fan av post-metal, med gode og svarte kanter, sjekk ut dette.
Og det lyriske er sentrert rundt sosial tematikk, og er basert på novellen Ishmael av forfatteren Daniel Qinn.
The World Belongs To Man
«Mother, what have I done to this world?
Now it’s my grasp to destroy it all
Burn it all down
So here I stand at the brink of my own extinction
Will I have the chance to pull it back before it’s too late?»
8/10
Tracklist:
- Mother Culture
- The Myth
- Birth of Man
- The World Belongs to Ma
- An Earnest Desire
- Man Belongs to the World