Selskap: Private

Release: 

Dette bandet fortjener å bli hørt. Extremmetal av høy klasse og et energinivå som ryker.

Det kan nok bli litt voldsomt for mange, for vokalist Kim skriker halsen av seg og presser deg som lytter ganske godt inn i en tidvis ubehagelig situasjon. Han har et par nyanser; en skrikete intens og en growl. Den mørke growlen er kjempebra og er en oase når den kommer og avlaster. Det er det som er så spennende her, det at låtene har motpoler hele tiden. Musikken og vokalen går fra den hissige og harde ned til kjelleren hvor de vrir en rusten øks godt om før du får et lass jord over deg. 

Death metal er nok en riktig beskrivelse, men det er også denne göteborg-ishe mitraljøsen som hele tiden ligger og hamrer i de riffete og uptempo sakene. Når de grøter seg til og blir litt stemningsfulle og tungskodde, er det faktisk bittelitt Crowbar over sakene. Men ikke nok til at Crowbar brukes som referanse, til det er disse delene for sjeldent innom. 

Cage Of Torment@Facebook

En variert utgivelse, hvor du helt klart får kjørt deg og hvor du får en rik meny av extrem metal. Produksjonen er bra og bevarer mye av malen en del dødsmetallband har kjørt. En touch avant garde i musikken gjør også at lydbildet varieres en del.

Dette er langt fra en tilgjengelig affære, men det er heller ikke et nisjeprodukt, tror jeg. De veksler altså mellom død, thrash og denne svenske hybriden, og samlet leverer Cage Of Torment metal som er gjennomført og holder et høyt nivå. 

De har ikke arrangert låtene slik at du synger med, eller får en altfor stor gjenkjennelsesfaktor, men sangene er sterke og er kule å følge med på. Ørlite for intenst for meg i de røffeste delene, veldig kult når de kaster seg ned i sluket og trekker i snora.

7/10 

Tracklist: