Selskap: Private

Release: 2018

Her har vi en liten sak, kun tilgjengelig digitalt enn så lenge, fra et nytt norsk band. Det foreligger planer om en kassettutgivelse, og forhåpentligvis ordner det seg slik at man kan nyte låtene i annet enn first price-format. 

Spennende er nok ikke det rette ordet med tanke på at dette åpenbart er et nikk mot kjente og kjære saker. Låtene er likevel såpass sterke og inneholder såpass mye å la seg fascinere av at Detrimentum framstår som interessante. De fleste antar vel umiddelbart at det handler om black metal. I så fall antar man rett. Inspirasjonskildene er umulig å ta feil av. Låtene er som snytt ut av nesa til 90-tallets norske black metal-scene og i særdeleshet Emperor. Komponisten legger da heller ikke skjul på dette selv. I nærheten hva kvalitet og feeling gjelder er man selvsagt ikke, det ville vært særdeles overraskende om så var, men man lykkes såpass godt her at fans av Emperor og gammel Gehenna bør sjekke ut. 

Detrimentum@Facebook

Ikke bare låtene, også lyden hinter mot nevnte epoke. Gitarlyden høres og føles riktig. Helt sikker på treffprosenten føler jeg meg ikke i og med at låtene lyttes til digitalt, og dette er en av grunnene til at en kassettutgivelse hadde vært spennende. 

De tre sporene er alle velspilte, i motsetning til en del tidlige black metal-utgivelser. Lydbildet er distinkt og instrumentene er tydelige. Samtidig har man valgt å legge den hviskende, grimme vokalen vokalen langt bak i miksen, det samme med enkelte koringer og keyboards. Dermed er det litt å fordype seg i med tid og stunder.

Jeg finner ingen store minuser her, og Ondskapens Trone framstår som en svært lovende start. Om man klarer å videreutvikle det man her har startet på, blir dette knall med tid og stunder. En fullengder er selvsagt en større utfordring, men jeg har tro på at Detrimentum kan fikse også den biffen. 

7/10 

Tracklist:

1. En Krone Av Torner
2. Når Lyset Svinner
3. Ondskapens Trone