Drottnar "Monolith"

Publisert torsdag 26. sep, 2019

av steinar selstø

Selskap: Endtime Productions

Release: 08.02.19

Drottnar er et meget habilt band, men alt sitter ikke like godt på den tredje fullengderen, 'Monolith'.

Bandet har mange strenger å spille på, som det så fint heter. De besitter tekniske kvaliteter og har potensialet til å skrive sterke låter. Uttrykket kan gjerne kalles moderne, i betydningen ikke old-school. Kanskje er tidløst et mer riktig ord? En låt som Subterranean Sun nikker åpenbart mot nyere, riffbaserte Satyricon, men det begynner tross alt å bli en del år siden Satyricon la om stilen til det denne gamlingen omtaler som moderne. Den litt kalde produksjonen, som gir en litt maskinell følelse, bidrar til følelsen av modernitet.

En egenskap som settes pris på er skivas evne til både å fenge umiddelbart samtidig som det utvilsomt er detaljer og låter det tar tid å få under huden. Låta Funeral Of Funerals merket man seg for eksempel ved første lytting. Charagma er en annen låt som øyeblikkelig utmerker seg. Det handler om enkeltpartier når egenskapen umiddelbarhet trekkes fram. Drottnar er tidvis catchy og de har laget noen refrenger som er iørefallende. Ellers bys det på mye som er tyngre fordøyelig og som således krever tid å få under huden, blant annet i nevnte Charagma.

Samtidig som skiva har denne flotte egenskapen av umiddelbarhet og det mer krevende, må det sies at en god del av materialet ikke engasjerer nevneverdig, uten at det er så enkelt å peke på hvorfor. Hver enkelt låt er ganske variert, men kanskje er det litt lite variasjon fra låt til låt? Kanskje blir stemningen litt for lik? Eller kunne man med fordel variert vokalen mer? Interessen daler i tillegg klart mot slutten av skiva, selv etter rundt 20 gjennomhøringer skjer dette hver gang, hvilket ikke er et godt tegn.

Totalt sett er jeg nok litt skuffet over Monolith. På sitt beste er den veldig bra, men det er for langt mellom høydepunktene og for mye framstår anonymt.

5/10

Tracklist: