I de siste årene har redaktøren på Heavymetal.no sett litt mer frustrert og frynsete ut enn hva tilfelle var før, derfor bestemte jeg meg for å grave litt og sjekke hva som er ståa der i gården. Yngve er ikke alltid så lett å få tak i, men siden vi kjenner hverandre godt, litt for godt, fikk man audiens i en times tid en fredagskveld. 

For å opplyse leserne litt på hva du gjør og hva som ligger bak, kan du ikke dra et par setninger for oss? Gi oss var på noen spørsmål?

«Det skal jeg, om du tillater at jeg er ærlig og åpen om hva jeg mener og synes?»

Absolutt, kjør på!

«Hm, jo, Heavymetal.no ble startet av en gjeng som innoverte, for den gang, for over tjue år siden, var det basically ingen som drev med metal på www her i Norge. Et par sider var aktive, og et forum eller to, men stort sett var det lite aktivitet i denne delen av scenen. Og det er minimalt med konkurranse i dag også, faktisk, men det er jo grunnet sosiale medier, som på en måte har ødelagt mye for nisjepressen. 

Hvordan da mener du? 

«Vel, målsetningen til for eksempel Facbook var for noen år siden å holde sine brukere fanget innenfor rammene sine, å tilby nok greier til at man ikke forlot plattformen. Det ser man fungerer bra, og til og med de store dagsavisene må jobbe hardt for å unngå at folk bare kommenterer og debatterer under artikler som er delt i feeden, og hvor folk ikke klikker seg inn der man faktisk har brukt tid på å jobbe opp en sak.»

Så du sier at Facebook, som et eksempel, har ødelagt mye for deg og ditt virke? 

«Helt klart. Jeg jobber nesten like mye, noen ganger mer, på Facebook for å holde flyten mellom nettsiden og FB, og stort sett gidder ikke folk å anerkjenne det man lager en gang. Samfunnet har rett og slett blitt et fastfoodsamfunn, stort sett, hvor man klikker like, leser overskrifter og debatterer uten å egentlig vite hva som er skrevet i en henvisende artikkel. Vi har blitt dummere som samfunn. Tidstyvene har overtatt livet til mange, man faller for ikoner, farger, lyder, og adlyder mobilen så fort den kaller. For all del, jeg generaliserer ikke hele samfunnet, men storparten tror jeg vet hva jeg mener, og nikker anerkjennende. 

Men tror du sosiale medier, eller usosiale medier, som du jo av og til bruker å si, vil ta knekken på, og kanskje overta alt? 

«Det folk glemmer, når man for eksempel påstår at anmeldere og nettsider ikke trengs mer, vi finner ut av ting på egen hånd-holdningen, er at det meste som deles på Facebook
er laget av noen. Linker til artikler, band som deler noe folk som jeg har brukt tid på… innholdet på plattformene er altså fortsatt laget av skribenter og ideologer. Stort sett. Diskusjoner folk imellom er jo en stor del , men ofte er jo utgangspunktet noe som hentes inn fra et sted. 

Og man har grupper som vokser seg store på Facebook, som kun er et forum. Hadde det kun vært Facebook som hadde vært tilfelle for meg, hadde det vært easy, men mitt hovedvirke er nettsiden, Facebook er kun et nødvendig onde for å spre det jeg prøver å dele. Det hadde aldri vært snakk om å beholde Facebookengasjementet om nettsiden hadde falt.»

Jeg synes du flyter litt ut her, at det blir litt digresjon, men jeg ser poenget ditt. Du er frustrert.

«Absolutt. Det er mye jobb hver dag, hele året, julaften som 17. mai, for å besvare og behandle mailer og forespørsler i mange kanaler. Og så er bransjen så sucky på å støtte opp, selskaper og de som tjener på at Heavymetal.no hele tiden promoterer artistene og arrangementene. Det er en enveisjobb jeg gjør, i basically alle tilfeller. Og når man får en add eller noe, føler man at man skal si takk, når det er min innsats som har bygget et samlingspunkt som deres produkter kan vises i. Jeg holder nivået og flyten hele tiden, da er det nesten rart at ikke bransjen ønsker å flashe sine utgivelser og arrangementer der det skjer noe hele tiden. Hele tiden! Det er jo pinlig å tenke på noen ganger. Jeg har et par-tre fine aktører som legger igjen kroner hvert år, men skattemeldingen er fortsatt dobbelt så mye minus som pluss, og jeg ble faktisk gjennomgått fordi det ikke ble ansett som et levelig firma for et par år siden.»

Men det er jo mindre spenn i bransjen enn før? 

«Kanskje, eller er det det? Jo, det er nok det, men samtidig bruker mange annonsekroner flere steder, og så vet de at de får plass hos meg uansett :).»

Hva er positivt da? 

«Det vet du godt, hehe. Jeg liker å hjelpe mindre band, og å tilby en grei plattform for de, slik at de uavhengig av status og størrelse kan få et intervju og en anmeldelse, og bli tatt like seriøst som de store banda. Det har vært agendaen min i alle år, og den har ikke svekket seg et eneste sekund. Ved å gjøre slik får man også musikere og band i mangfold som ønsker å delta i Heavymetal.no-universet, og slik får man store mengde folk, og slik skaper man en base for bransjen å bruke til promotering. Eller, hvordan var det nå igjen?»

Ikke vri det inn på noe negativt igjen, det kler deg ikke. Positive vibber!

«Ah, joda. Men når man får hauger av mailer hver dag, skivene renner inn, og køen vokser, og man ønsker å gjøre mye mer for hvert tilfelle, da blir man…ah, ok, positive vibber.

Helt ærlig tror jeg det har blitt en vane, en endeløs strøm av forespørsler som blir behandlet, lagt ut, og så neste. Jeg klarer ikke å dvele ved noe i stor grad, det er et samlebånd med galskap som aldri stopper. Da forsvinner litt av gleden også. Selv om engasjementet mitt og det å hjelpe er like sterkt.»

Hva liker du best da? Ved å drive med dette? 

«Det er når et band jeg har gjort noe for, sender en mail eller melding og takker. Det betyr utrolig mye. Jeg bruker jo mye tid på alle banda, det tar tid å å lage artikler og anmeldelser, og i enkelte tilfeller intervjuer, og når man har så mange band å jobbe som det jeg har, er det et tilfelle av mange bekker små blir en stor elv. All min fritid går til dette, og jeg vil snart ha litt av livet mitt tilbake. Kanskje jeg må begynne med arbeidstider? Faste dager?»

Kanskje det? Du har vel tenkt en del på det i det siste? 

«Litt. Og like mye som tidstyvene de sosiale mediene er, hater jeg like mye at vi har blitt så tilgjengelige, at folk forventer svar NÅ, med en gang!, og om ikke er man uhøflig :). Derfor kan det være jeg leker med tanken på å sette av et par-tre dager i uka, og prøve å sile mye mer av mailer og skiver.»

Men du gjør det allerede vel? 

«Joda, 70-80% av det som kommer inn av digitale promoer blir slettet, det sier litt om kapasitetsproblematikken.»

Er det noen annet som har utviklet seg i feil retning? 

«Ja, En sak som har blitt en pest. Før fikk man jo gjerne skiver en måneds tid før, og da klarte man hele tiden å være ca. på utgivelsesdatoen. Nå får jeg skiver og mailer dagen det skjer, dagen før kanskje, eller etter, og da vil folk ha fokus, slipp det du har i hendene-følelsen kommer av og til fram, og med det er den måneden i forkant snudd til ditto på etterslep.» 

Men noen medier klarer jo dette fint? 

«Helt klart, men jeg er basically en mann som gjør alt. Jeg har en webmaster som laget siden, jeg har en plateanmelder som er semiaktiv, jeg har to, tre freelancere på foto, og et par på konsertanmeldelser, de jobber dog kun når de ønsker og leverer det de ønsker, jeg har to moderatorer som hjelper litt i Facebookgruppen, ellers er det bare meg. Nettverking, edit, korrektur (det skjer feil av og til ja :)), mailer, skiver, kontakt med bransje, nyheter, intervjuer, anmeldelser, skjortesalg, styre med Facebook… De fleste websider har en stab.

Men altså, jeg er så utrolig glad i, og for, de som er med og hjelper, og de som har vært med før!!»

Men kan du ikke knytte til deg flere?

«Haha, joda, jeg har hatt mange, jeg har hørt fra mange, men det stopper liksom der. Når folk skjønner hvor mye jobb det er, at man må ha mer enn et ønske om, da forsvinner de. Om de i det hele tatt begynner. Det krever å være ildsjel, og der legger jeg janteloven til side, man kan ikke gjøre dette uten å brenne for det, å være en ildsjel. Jeg er en ildsjel. Pluss at det hjelper å ha litt diagnose på å være utholden og sta. Og ikke klare å si nei.»

Det skriver jeg under på, alt du gjør i livet er jo enten eller. 

«Nettopp. På godt og vondt.»

Mener du at du burde ha sluttet med dette? 

«Kanskje, mye mulig, det er for mye jobb i forhold til hva man sitter igjen med det. Takknemlige artister er fantastisk, men i det lange løp hadde det vært greit å kunne sittet igjen med noen kroner, eller litt mer velvilje fra de som har kroner.»

Er du utbrent? Det føles litt som om det er slik, eller at du nærmer deg…?

«Definitivt.»

Men hva driver deg fortsatt?

«Vane, og ståpåvilje kanskje?»

Hva er målet framover?

«Vel, jeg vil kutte ned, men realistisk er jeg en fyr som jobber på til det stopper av seg selv. Vi får se når det skjer :).»

Takk for praten, det ble sent, og du har vel en avtale i morgen? 

«Det stemmer, det har vel også du?»

Ja, vi ses nok da. Sov godt, og prøv nå å ikke ta på deg alt, og lov for mye, det er faktisk lov til å bruke litt tid på seg selv når man runder 50 :). 

«Haha, helt klart. Og legg nå til at jeg elsker det jeg gjør!»

I overkant mye klaging der fra redaktøren, men jeg tror det var greit for ham å få blåst ut litt. Her ble det ihvertfall litt lettere luft.

Gammelt bilde av redaktøren, til glede for nye lesere. Fotograf: min søster Ingvild.