Selskap: Private

Release: 02.07.19

Noen har glemt å lukke grinda igjen.

Hüsmänsköst er produktive, har det gått utover kvaliteten? For meg ble det nok litt tett mellom slagene, og etter litt tid med denne nye fikk jeg litt dosen. 

Hüsmänsköst@Facebook

Men det er fortsatt en attityde og gjennomføring som oser DIY, og hvor man på en herlig måte hører at hvert slag er gjort av mennesker. Det krever mye å spille slik, uten å hive alt gjennom den sedvanlige filterprosessen band i dag gjør.

En del av musikken holder fortsatt høy kvalitet, riffene er ofte thrasha mens trommisen står for grindfaktoren. Og gitarriffene er ofte midtempo thrash, og hvor de andre medlemmene glemte å ikke trekke opp trommeslageren ;). Hjelpe meg som han slår, håper de hadde noe til å ta unna svetten underveis.

Vokalen er litt mer giftig og masete denne gangen, litt vanskeligere for meg å svelge, men i sjangeren er det vel helt ok. Noe låter svartmetal, men så lenge musikken ikke er svart vil det bli en litt annerledes hybrid. 

Alt i alt nok en sterk utgivelse fra bandet, som imponerer i det de gjør.

6,5/10  

Tracklist.

1. Art of war
2. Petrichor of Tyrants
3. Dejection
4. Timeless Qualms
5. The Void
6. Forgotten
7. Auto-lucubration
8. Liquidation
9. Despots Will Fall
10. Inaction