Full tittel: «Secrets Of The Roman Ghost»

Selskap: Punishment 18

Release: 30.11.23

Da er det klart for nytt album fra bandet.

Imperial Child@Facebook

Dette er del to av et konsept de kjører, med en story som inneholder spenning og driv, med pirater, mørke og lys, kampen mellom det gode og onde, så her er det ikke spart på noe i forhold til å holde de klassiske virkemidlene i hevd. Og det funker, jeg leser stort sett ikke bookleter, litt fordi jeg stort sett bare får filer, men også fordi tiden ikke strekker til til å sette seg inn i tekster. Men det kløktige de har gjort her er å skrive et kort resyme for hver låt, som om man leser de samlet, det hele sys sammen til en kortversjon av det som skjer. Og det låter spennende, det kunne gjerne vært noe som hadde fungert på film/serie. 

Musikken er ikke så langt unna det som var tilfelle på forgjengeren, og leser du anmeldelsen av debutskiva HER

, er det mye som kan brukes som sitater. Det er fortsatt mye Savatage i byggematerialet her, og en låt som Red Red Sea kunne lett vært noe amerikanerne hadde skrevet. Og det er et kompliment. Refrenget der er kanskje det på hele skiva som er litt lystig og allsangvennlig, og litt mer Civil War/Running Wild enn Savatage, men låten som helhet var kløktig skrevet og arrangert. 

Ellers er innholdet på skiva arrangert uten denne hitfaktoren, det er mer storyer som går og hvor refrengene er der, men ikke i den grad at de styrer. Favorittene mine ble de to siste på skiva, spesielt For a Hundred Years åpenbarte seg som en av de bedre. Der jobber man med tyngde og en powerballade-groove som sammen med både mer på-riff og en anelse Uriah Heep-feel, leder opp til en god opplevelse. Soloen på denne må også trekkes fram, og Christer er en kanon på på soloer, gjennom skiva er det veldig mye kult å ta tak i. 

Og som sist er vokalen bra, med ørlite å gå på (jeg var ikke helt der på The Eagle-låten, der falt vokalen litt av for meg på versene, refrenget løftet det hele), men det har vært en bra utvikling på dette her på Secrets, og det er bare å glede seg til fortsettelsen.

De er ikke nødvendigvis alene om å spille denne formen for metal i Norge, men det er jammen meg ikke mye kamp om plassene. De klarer også å lage metal på en måte som ikke gjør at de ender opp som kopier. Det er mange som bare kopierer, er flinke til å spille, men ender opp som noe fett som ikke er så genuint. Imperial Child er litt der trønderne i Griffin var på Lifeforce, i at de lagde metal som var egenartet i en veldig oppgått stil. I dag har vi kanskje en sammenligning til Ghost Avenue, som også klarer å lage musikk uten å ha for mange fingre i krukka med metalhistorie.

Produksjonen er prima til dette, stor og feit, det er ikke noe å utsette på hvordan musikken presenteres på lyd og miks. Og om man lytter litt nøye på trommingen, er det mye typisk, men samtidig er det veldig kvalitetssikret. Sjekk Sharagon the Black for mye snacks. Trommelyden er også fantastisk flott.

Karakteren er den samme som sist, ikke fordi de ikke har utviklet seg, skivene er ganske like – men jeg føler de ligger veldig likt i musikk og framføring. Og i min verden er åtteren svært bra, jeg beveger meg jo sjeldent over, til manges frustrasjon, haha.

8/10

Tracklist:

1. Main Theme
2. Red Red Sea
3. The Eagle and the Wolf
4. The Garden Tomb
5. Devil’s Liar
6. Peace of Mind
7. The Chosen One
8. Sharagon the Black
9. For a Hundred Years