Lüdo "Seconds..."

Publisert lørdag 5. des, 2020

av yngve

Full tittel: "Seconds To Minutes... Minutes To Days"

Selskap: Private

Release: 14.11.20

Kristiansandsbandet freser bra, samtidig som de skjærer inn greit med melodi.

Jeg har fulgt disse en tid, det er vel et par år siden jeg meldte inn musikk fra gjengen, og når de nå slipper sin debut-ep, er det gøy å høre at de har modnet en hel del. Ikke at de var ræva før, hehe, men de har vokst og utviklet seg på en måte som gjør at Seconds To Minutes framstår som et solid håndverk. Med bra fokus.

Tidligere i år ble vi lovet "...kruttslam" og noe som fungerer som "...mosjonsverktøy." Jeg er ikke fremmed for å være enig i at de har oppfylt dette. Dette er gladlåtende hardcore, metalcore, med en pen dose melodi. Og variasjon, i form av partier og også en hel låt, Can't Stand Myself, som i hovedsak fungerer som en powerballade (om det er lov å bruke som forklaring i dag :)). De har en agenda om å underholde, og overraske, og det gjør de live, og også her på ep-en har de klart å skape en veldig bra opplevelse.

Musikalsk har de tidligere plassert seg i en skuff med The Bronx og Refused, med et kraftig strøk popsensibilitet, og det tror jeg de tjener på, at de ikke bare kjører på mørk og hard metalcore. De kan fort krabbe ut av de opplagte rammene og få litt fotfeste på type radiokanaler etc. om de jobber riktig.

For meg var de nok best når de var som hardest, som på Time Is Of The Essence. Her regjerte refrenget, en virkelig god leveranse på vokalbiten, og også trommene var svært bra på dette kuttet. Den litt kommersielle Chaos For The Flies var kanskje den som landet sist for meg, sammen med powerballaden, men strengt tatt er disse sporene på ep-en greit varierte, så alle bestanddelene gjør viktige oppgaver i å skape produktet.

Lytter du mye på dette, og kanskje med et bortfall av fordommer om du ikke henger i dette nabolaget vanligvis, åpner det seg en ganske så bra jobb fra Lüdo. Midtveis i Banshee slår det meg at det driver bra, det er et veldig bra nivå og profesjonalitet her. Det eneste jeg savner er vel litt mer kraft i de rene koringene når de inntreffer i sistesporet, der har de litt å gå på. Men mann, vokalen i de harde turene, det tjener bandet godt på.

7,5/10

Tracklist: