Mayhem (Oslo, 18.03.18)

Publisert onsdag 21. mar, 2018

av heavymetal.no

Tekst: Halvor Myklebust

Mayhem, ja. Jeg overdriver vel ikke når jeg påstår at de har hatt en trøblete fortid basert på utenommusikalske hendelser, spesielt tidlig på 90-tallet. Uansett, det er en historie som har blitt fortalt opp og ned i media altfor mange ganger, og det er jo ikke noe poeng i at jeg skal gå løs på den nå. Legender innen både norsk og internasjonal black metal er de likefullt.

Bandet har siden oktober 2015 gjort mange konserter rundt om i verden, der de i helhet har spilt den skiva mange ser på som deres grand opus – De Mysteriis Dom Sathanas fra 1994 - selv om dagens lineup består kun av to av de som faktisk spiller på skiva (Jan Axel Blomberg på trommer og Attila Csihar på vokal). Selv hadde jeg ikke sett de siden Hole In The Sky-festivalen i Bergen i 2011.

Så når de plutselig annonserte en konsert på John Dee, intimkonsert å regne med tanke på størrelsen på bandet, ble det utsolgt veldig raskt. En ekstrakonsert ble satt opp, som ikke ble utsolgt, det er denne jeg har tatt for meg, men etter hva jeg forsto var setlista den samme. Oppvarming begge kveldene var noise rock-bandet Deathcrush fra Oslo, som neppe var et tilfeldig valg da de har tatt navnet fra EP’n til Mayhem med samme navn.

Dessverre ankom jeg lokalet såpass sent, at jeg rakk kun siste låta til nettopp Deathcrush, at jeg ikke kan gi noen god evaluering av de.

Da klokka slo 22.05 ble lyset slukket i lokalet, og introen fra EP’n Wolf’s Lair Abyss (1997), The Vortex Void of Inhumanity ble spilt over anlegget. Etter at den var ferdig, dundret de igang med Ancient Skin fra samme utgivelse. Noe av det første jeg la merke til var at volumet var veldig behagelig fra der jeg sto, selv uten ørepropper, og lyden var det heller ikke noe å si på. Tidligere har lyden dessverre vært veldig grøtete, men ikke denne kvelden. En god fremførelse var det også, spør du meg, da dette er en av mine absolutte favoritter fra bandets karrière.

Mayhem Oslo 180318 Synne Nilsson (5) Så var det dags for en ny låt, Psywar fra Estoric Warfare (2014). Jeg hadde ikke sett de spille noen låter fra den skiva enda, men det funket veldig bra. Deretter en låt til fra WLA og deretter en fra EW, som jeg syns skapte en god dynamikk. Attila er en jo en vokalkunstner i mine ører, da han trakterer det meste, men jeg kjenner til mange som ikke er like imponert. Det er jo selvfølgelig en smakssak.

Noen låter fra både Chimera (2004) og Grand Declaration of War (2000) ble det også tid til, blant annet trip hop-låta A Bloodsword and a Colder Sun, Part II fra sistnevnte. Veldig kult låtvalg, og det funket veldig bra i mine ører, dog fra et svært subjektivt ståsted. My Death fra førstnevnte er jo allerede en klassiker, og under den kledde Attila i seg en renneløkke som neppe var tilfeldig med tanke på låta.

Kun en låt fra Ordo ad Chao (2007) ble det plass til, nemlig Anti. Jeg gjerne ønsket flere låter fra den skiva, men det er jo selvfølgelig ikke noe å gjøre noe med.

Så gikk bandet av scena, og introen fra Deathcrush, Silvester Anfang, ble spilt via anlegget, som setter en viss stemning i mine ører. Dessverre dro gitarist Morten Iversen/Teloch litt for tidlig i gang med tittellåta, men det skal og kan vi klare å se mellom fingrene på – hæ? To låter fra denne ble det tid til, og i forkant av Chainsaw Gutsfuck dedikerte Jørn Stubberud/Necrobutcher den til den nylig avdøde Killjoy, mest kjent fra bandet Necrophagia. Når det er sagt var det lite kommunikasjon mellom band og publikum, men det gjør da ingenting.

Så gikk bandet av scena enda en gang, før de entret scenen igjen og avsluttet med tre låter fra De Mysteriis Dom Sathanas, inkludert tittellåta (som de forøvrig startet den delen med), som fikk gåsehuden til å piple hos undertegnede. Overraskende nok var det første gang under konserten. Det ble observert moshpit under Freezing Moon også, noe jeg fant og finner veldig rart, men det får så være.

Mellom 23.30 og 23.45 var bandet ferdige og de mottok mye jubel fra de fremmøtte, noe som de (bandet) så absolutt fortjente. Noe de også fikk mellom låtene også – for all del.

Venner av meg som jeg snakket med utenfor lokalet etterpå var også fornøyde, så min observasjon kan ikke være så feil, selv om det tydeligvis var ønske om flere låter fra De Mysteriis Dom Sathanas.

Setlist: