Selskap: Non serviam

Release: 
06.03.20

Bak dette debuterende bandnavnet skjuler det seg en kvintett med enkelte velkjente og rutinerte navn. Skiva slår som en proffbokser, både hardt og velplassert. 

Nexorum@Facebook

Noe av det man merker seg først er hvor massivt og heftig dette låter. Lydveggen som dundrer ut av høyttalerne er intens og vil kjapt skremme vekk de som ikke har sans for ekstremitet i sin metal.

Stilmessig plasserer bandet seg et sted innen bastarden black/death, og det med en produksjon som ikke er noe for old school- og undergrunnsfanatikere. Dette låter til fingerspissene proft og massivt, med tyngde og trøkk i bøtter og spann. Både musikk og produksjon sørger for følelsen av å bli truffet av et musikalsk godstog med pondus. 

I tillegg har man mer å by på. Det er utvilsomt mye tøft riffmessig her. Desto viktigere er det kanskje at man legger inn noen brekk i låtene der melodiøse snutter eller partier som er svært så catchy tar over. Dermed blir ikke dette utelukkende dampveivals, men noe mer. 

Jeg brukte en stund på å få låtene ordentlig under huden. Med nevnte massivitet på plass som en rød tråd tok det litt tid før låtenes egenart trådde skikkelig fram for meg. Etter å ha lagt skiva vekk noen uker, for deretter å ta den fram igjen idet anmeldelsen skulle skrives, slo det meg at låtene definitivt har sneket seg inn i hodet. Det finnes ting her med stayerlåtpotensial, blant annet tittellåta og dens tiltalende melodi. 

Death Unchained framstår som en debut uten svakheter og bør sjekkes av enhver som liker kraftpakkemetal. Fans av band som Behemoth og Blood Red Throne, som synes en slags gråsone mellom disse høres spennende ut, bør kjenne sin besøkelsestid. 

8/10

Tracklist:

1. Saligia Moralis Codice
2. Procession of the Damned
3. Great Horned King
4. Retribution
5. Death Unchained
6. Antediluvian Purification
7. Cataclysmic Rebirth
8. Diaboli Stragis
9. The Luciferian Descent
10. Murderer