Selskap: Dark Essence

Release: 24.04.20

De er fra Island, gutta i Nyrst, og det låter omtrent som en kan forvente av et band fra sagaøya.

Jeg har aldri kicket helt på denne bølgen av band fra våre nordiske naboer, det må innrømmes. Joda, et band som Svartidauði er absolutt interessant, men det er mye som ikke har pirret sansene mine og mengden band har etter hvert blitt i overkant. Litt skeptisk på forhånd var jeg derfor da promoen fra Nyrst skulle sjekkes ut.

Nyrst@Facebook

Med skepsisen som følgesvenn viste det seg kjapt at forhåndsprofetiene stemte nokså bra, hvilket slettes ikke alltid er tilfelle. Nyrst er ikke veldig annerledes enn mangt et annet band med samme opphav. Og, det er selvsagt gjennomført og velgjort, som forventet. Kort fortalt, dersom man er fan av denne bølgen, bør Nyrst selvsagt sjekkes ut. De litt mer ambivalente eller skeptiske finner bedre alternativer. 

Lydbildet er grumsete og gjør at det tar litt tid å få låtene under huden. Variasjonen fra låt til låt er heller ikke den største, og dette bidrar til at skiva føles langdryg. En vegg av lyd møter deg konstant der gitarleads sørger for at det ligger melodi på toppen av det hele. Vokalen er variert og leveres med innlevelse og troverdighet, til tider ikke ulikt slik det gjøres i Dødsengel. En sjelden gang synger mannen også med renvokal, og den er sterk og har egenart. Det er disse to elementene, de melodiøse gitarene og vokalen, som sørger for at hver låt blåses litt liv i. 

Det er likevel ikke tilstrekkelig. Totalen, seks spor, framstår som et kobbel låter som er for like hverandre og der for mye anonymt leveres. Et intermezzo, i form av Athöfn, hjelper kun marginalt, og det er kun avslutningslåta som er gjennomført interessant. Dermed framstår Nyrst, for undertegnede, som et band i mengden. 

5/10

Tracklist:

1. Æðri verur
2. Orsök
3. Nástirni
4. Athöfn
5. Hvísl hinna holdlausu
6. Turnar í fjarska