Okular "Regenerate"

Publisert fredag 14. jun, 2024

av yngve

Selskap: Regenerative Productions

Release: 07.06.24

Kombo av skandideath og Death, progressiv dødsmetal fra Okular.

For fans av Death, Gojira og At The Gates skriver de på nettsiden, jeg vet ikke hvor mye slikt betyr i dag med alle de insane mengdene band som florerer, men det er greit å ha pekepinner for folk. Men samtidig kan du dytte bort folk også, om ikke referansene stemmer. Men altså, hvem liker ikke Death? Fryktelig mye Death var det ikke her, det var større og dypere spor av Chuck på debuten synes jeg.

For meg virker dette som en skive som har tatt litt andre veier enn det forgjengeren hadde. Naturlig nok kanskje, med tanke på at det er 11 år siden, og at bandsjef og vokalist Andreas har gjort mye annet i årenes mellom. Men det er fortsatt teknisk, ofte mer detaljert enn det jeg har forbundet Okular med. På That Whitch Matters leker gitarene seg veldig bra.

"Regenerate is, all at once, ferocious and fascinating, hard-hitting and head-spinning, moving and memorable — a changing amalgam of straight-up barbaric death metal, prog-death metal, melodic death metal, and even, as you venture deeper into the album, elements from good old heavy metal and hard rock. It really is remarkable, from beginning to end."

Okular@www

A New Path falt ikke helt i smak, litt fordi jeg ikke likte den første biten, vokalmelodien der var ikke helt meg. Men de går rett i strupen på neste spor, Wake-Up Call er nettopp det, riffet som åpner får deg til å våkne! Når jeg spilte denne låta type etter at jeg var ferdig med anmeldelsen, fikk den nytt liv, og jeg hørte litt annerledes greier, derfor er det lurt å ikke høre skiver for lite før man gjør opp en mening.

Det må nevnes at et par fra Aspherium også denne gangen er med i besetningen, og selveste Eyvind fra Diskord på bass. I tillegg til Andreas er en Fredrik notert som andrevokalist. Hvordan de deler vet jeg ikke, men jeg mistenker basert på tidligere skiver at Andreas tar seg av det dypere. Om Fredrik tar de små dryppene med clean vet jeg ikke, men jeg gjetter på at de også deler på de grove variantene. Info på dette hadde jeg ikke. Ei heller tekster, men det var et avsnitt på lyrikken i presseskrivet:

"The lyrical aim is to inspire the listener to go deep and take constructive action in their lives, providing an empowering direction for the intensity of the music. In the individual as well as in society, there is a potential for renewal, breaking free from stuck and dysfunctional patterns."

Skiva var noe ujevn i hva jeg likte og ikke, men de låtene som klatret opp som favoritter var veldig bra. Kanskje var det Path Through Chaos som ble favoritten akkurat når jeg samlet notater og skrev denne teksten. En del av låtene tjente på klassisk gitararbeid, litt variasjon - for det var en vibb på at vokalen og noen løsninger som gikk igjen skapte litt monotoni i opplevelsen. Skiva tipper dog ikke 40 minutter, så dosen er helt akseptabel. Samtidig tar jeg meg i være litt uenig med meg selv også, for når åpningskuttet drar på, smaker det bra, og jeg har lyst til å kjøre en runde til. Riffet 03:11 der er jo tatt ut av oldschool Death-boka :).

Jeg synes skiva samlet var ok, der enkelte låter var sterkere enn andre. Innsatsen til musikerne er det ingenting å si på. Man hører for eksempel at trommeslager Bjørn Tore fra Aspherium, som fikk frie tøyler her, ikke har tapt seg mye på de årene siden Aspherium sist var aktive. Virkelig en god trommeslager!

Litt av problemet Okular har i 2024 kontra 2013, og på skiva før, er at verden har blitt tettpakket med band som spiller teknisk, kjapt og med mye av denne typen vokal. Man skal jobbe hardt for å klare det i dag, men jeg håper Okulars tilbakekomst ikke blåser bort i vinden. Om de satser live eller hvordan de promoterer vet jeg ikke, men sjekk de ut, og fyr av førstesporet, og kanskje Peace for å teste vannet.

Hakket kvassere enn forrigeskive, men jeg sitter med syveren som magefølelse også denne gangen.

7/10

Tracklist: