Selskap: Karisma Records

Release: 06.11.15

Norske proggere med mektige venner.

Bandet har fått drahjelp av både Steven Wilson og Mike Portnoy, og uansett hva man måtte mene om disse artistene vil jeg tro at det er ganske verdifull promotion.

Dette er duoens andre skive, som har gjestebidrag fra en kvinne ved navn Karin på vokal og Erlend på saxofon. Ellers gjør de to fetterne Bastian og Sondre Vetland alt selv. Og det er ingen tvil at de er habile musikere, men for meg er denne progrocken altfor ufarlig. et grenser nesten i å være pop, så noen match ble det dessverre ikke. 

Progressiv, eksperimentell jazz/rock kaller bandet stilen sin på Facebook
.

Jeg har hørt litt på denne skiva, men velger å høflig innse at dette var totalt blottet for det jeg trenger og behøver om jeg skal knele. Elementer som nesten får meg til å tenke jazz, litt popprog, nei, sorry folkens. Og merk at jeg ikke karakterfester denne på talent og hvor bra de er i stilen de har valgt, for de er sterke musikere som vet hva de vil og lagermusikk jeg hører er noe de brenner for. 

Samtidig som jeg bør og skal vektlegge både objektive og subjektive angrepsvinkler når jeg anmelder, er det i slike tilfeller så vanskelig å balansere at jeg sliter med å holde tunga rett i munnen. Hva med at vi enes i at dette er noe du sjekker ut selv? Og at poengsummen er i hovedsak basert på at jeg ikke fant musikken tiltalende? Låta under er fin.

For en kontrast kan du lese DENNE
anmeldelsen, der er anmelder nær ved å gå for innertier. 

4/10

Tracklist:

1. Halfway Homes
2. Darkroom
3. Tectonic
4. Will It Last 
5. Family Tree
6. Exit Wound 
7. Pale Summer Nails
8. The Red Heart 
9. Goodnight Ghosts 
10. In The Stereo 
11. Girl With The Glass Eye 
12. Pandemonium 
13. Porcelain Doll 
14. Music For Wastelands