Som vanlig var ikke systemet mitt helt på stell etter natt-turnus og stress, men Razorbats følte jeg at måtte ses, spesielt siden de kom til Kristiansand, byen jeg har bodd i i 27 år :). Onkel Aksel stod for scenen, flink lydmann i form av Endre Kirkesola fikset trøkk, summert er det en bra formel. 

Alle bilder: ©Jan Ove Løgevik

Bilde til høyre: Rise Above

Jeg hadde ikke mulighet til å være der til første band, jeg beklager så mye til Indwelled, et deathcore/extremeband fra nabobyen Arendal. Men, sjekk de ut på Facebook, så håper jeg de hadde en bra gig og at det dukker opp senere anledninger til å se de.

Rise Above fra Kristiansand var veldig bra live! De trøkka og slåss kraftig bra, og med lyden de fikk, kombinert med en svært habil trommis, var følelsen av å bli truffet av noe absolutt en forklaring på opplevelsen. 

Vel er ikke musikken nyskapende, men de var flinke, de hadde en styrke i at flere i bandet sang, og de jobbet sammen som band. Noen ganger består et band på en scene av musikere, noen ganger er det en enhet, Rise Above fikset det siste. Bandet var moderne, de var edgy, de brukte en form for hardcore/metalkombinasjon som fungerte, enkel og energifylt thrash i et oppdatert ytre. 

Bilde til venstre: Razorbats

Razorbats digget jeg debuten til, og var spent på hvordan de var live. Og selv om spillelisten kanskje var en låt for lang, fungerte angrepet de hadde sydd sammen veldig bra. Det var et ganske annerledes band enn Rise Above, og det liker jeg personlig, at menyen ikke blir for lik.  Razorbats ligger i et landskap som sveiser hardrock og pønk, det betyr at det er energi, driv og melodier. På det jevne lukter det jo Ac/Dc av en del riff og soloer, men det er ikke til å unngå når man tenker på at Ac/Dc jo la grunnlaget for relativt mye :). 

Jeg har ikke opplevd at et band fikser å overgå livesettingen på skive, for selv om konserten denne kvelden absolutt av kul, har Razorbats klart å fange en så bra livefølelse i studio at det faktisk er ditto rocka å sitte hjemme og lytte på bandet :).

Kvartetten fanget spiriten synes jeg, men i et par øyeblikk så jeg kanskje for meg at en andregitarist kunne ha smurt enda mer krem på kaka, og gjenskapt det de har på skive. Pluss for fet bass, det er aldri feil å stille med Rickenbacker ;). Og når vi snakker om bass, rytmeseksjonen var flinke til å legge grunnlag og fylle inn når gitarist Kjetil svippet inn på soloer. Og det var ingen pingletrommis, for selv om fyren ikke matcher de hardeste gøtta der ute, er det drittungt å spille slik musikk. Jeg vil tro at høyrehånda fikk kjørt seg, spesielt på Born In Blood :). Og jeg liker Razorbats best når de flørter med disse fete melodiske vokallinjene, gjerne der det kores i tillegg, så jeg er stor fan av for eksempel Kids Of the 70's.

Og dette var første kvelden de hadde vinyl i merch-standen, det var jeg veldig happy med, og trakk like godt med meg cd og vinyl. Med filene jeg har fra før, kan jeg vel si at det nødvendigste er i hus :).

***

Hjertelig takk til banda som tok turen, og ga oss en fet opplevelse, neste gang bør det komme flere folk, for slik rock er absolutt noe som gjør seg på en scene. Og tusen takk til Onkel Aksel for at jeg kunne komme, og til Jan Ove Løgevik for lån av bilder!!! Jeg tenker sjelden på det, og er vant til å ha med meg fotografer, men denne kvelden falt det helt ut. Så takk!!!

Bilder, fire øverste under her er Rise Above, resten er Razorbats.