Selskap: Karisma Records

Release: 29.05.20

Prog, psych, vi skal tilbake til elefantene. 

Shaman Elephant@Facebook

Progressive musikk kan være dritfett, og det kan være kjedelig. Shaman Elephant ligger stort sett der jeg liker det, spesielt siden de blander inn litt psych. Hodet nikker ganske ofte i takt med musikken, og man får en fet vibb når man får musikken litt under huden. Åpningskuttet for eksempel, når det tipper tre og et halvt minutt, og de begynner å bygge låten i en annen retning. Da svinger det død og pine-fett.

Og soloen på neste, H.M.S. Death, Rattle and Roll, det klimakset der var krem!

Hele skiva er egentlig en orgie i 70-talls, med litt 60-talls, og det groover, svinger, det lekes, det jammes, det spres glede. Og detaljene, som den lille sure tonen på Magnets, herlig!!

Sist var jeg litt lunken på karakteren, selv om jeg likte konseptet de hadde. Sekseren den gang bør nok opp litt, for mye har falt på plass med dette albumet. 

En blanding av Hendrix og Gravy Train, med slengbukser og blomster i håret. En touch av Cream i vokalen kanskje?

7,5/10

Tracklist:

1. Wide Awake But Still Asleep
2. H.M.S: Death, Rattle and Roll
3. Steely Dan
4. Ease of Mind
5. Magnets
6. Traveller
7. Strange Illusions

Wide Awake But Still Asleep by Shaman Elephant