Alexander fra Vesterålen driver på med sonisk terror.

Jeg klarte ikke å høre gjennom hele skiva en gang, men faktisk var jeg i sonen og fikset en låt. Det beste med å høre gjennom et par spor var faktisk stillheten etterpå. Så noe oppnådde han. Smale greier, det sier han også selv.

"Det er en type musikk som har mildt sagt snevert nedslagsfelt her til landet, nemlig støymusikken. Ja, jeg vet, støy er ikke metall... eller er det det?" spør han. Han er gammel metalfan legger han til, og påpeker at støyen "... antakelig er musikken som er mest metal som finnes. Lou Reed kalte det Metal Machine Music, og han var mer enn inne på noe, spør du meg."

Sakset fra presseskriv: "Tidligere ukjent fra band som indietrash, Gone Fishing, og Skogens Rop, kommer Alexander fra Øksnes i Vesterålen med sitt første soloalbum; Mot Maskinen.

Mot Maskinen er godt forankra i kategorien utradisjonell samtidsmusikk, inspirert like mye av musikere som Steinar Stensen, Darkthrone, François Bayle, Chords of Orion, og Merzbow, som av filmer som Begotten og Eraserhead, og bøker som Bestialitetens Historie og Mengele Zoo.

Vi lever i en verden med stadig mindre tilstedeværelse. I popmusikken har låtene blittstadig kortere, for å sørge for at det blir flest mulige gjennomlyttinger på Spotify; refrenget kommer stadig kjappere, i frykt for at noen på utkikk etter en øyeblikkelig tilfredsstillelse skal skru av låta etter tjuefem sekunder; og ingen lytter til heile album lenger. Mot Maskinen er antitesen til denne utviklinga.

Dette er et sammenhengendekonseptalbum med lange låter, og heilt uten refreng. Ja, til og med heilt uten melodi og rytme.

Mot Maskinen nekter å være bakgrunnsmusikken til en fest, eller studiemusikk. Mot Maskinen krever tilstedeværelse. Mot Maskinen sørger over menneskets forfall mot maskinen, samtidig som det inspirerer til kamp mot maskinen."