Selskap: Private

Release: 2014

Sjangerblandingen Subject Delta har på tapeten er ikke så verst. Her ligger det en moderne edgy metal i bånn, mellom og over er det en lettere, tilgjengelig form for metal.

Rytmikken har litt black'n roll i seg, men det er absolutt ikke denne sjangeren det går i, det er moderne og en anelse extrem metal. Mulig jeg kan kaste Kvelertak inn i ringen uten å miste ansikt? Trommene jobber bra,og veksler mellom relativt streite takter og et detaljert og aggressivt angrep.

Vokalen er hard, den har en gyngende følelse, der kommer også Kvelertak inn i bildet, men Even er hakket mer extrem og grolweteskrikete enn tilfellet er med uglemetallerne.

Hva Subject Delta vil med musikken sin er ikke meg bekjent, men utvikler de dette er det jo et marked både her hjemme og utenlands. Det er en del nyere band som ikke er rendyrket metal, men fletter inn litt core'n roll sammen med hardhauseriet. Men det er kun spekulasjoner fra min side.

Tredjesporet, Call Of The Void, framstår som ganske hardt, men som i de fleste låtene leker de seg mye med en stemningsskapende bass og en del akustisk gitarspill, kanskje for å brekke opp eller for å variere. Og det setter jeg som lytter stor pris på.

Lyden er helt ok den, men jeg hører at det er en liten forskjell mellom Subject Delta og de store banda. og det skulle bare mangle også. En ørliten mengde trøkk til og kanskje et snev mer åpent lydbilde kunne ha løftet dette opp, men de er allerede ganske greit plassert på produksjonssiden. Mulig er det noe som av og til spiser litt mye av og til, men jevnt over fungerer valgene bandet og produsent har gjort på nivåsiden.

Subject Delta@Facebook

Bandet har absolutt noe å komme med, og uten at jeg vet hva de har gjort før og hvor gamle de er, låter det relativt modent av dette. Om de rensker litt opp og strammer det hele til neste gang, kan en oppfølger fort bli noe å se fram til.

6/10

Tracklist: