Vi har mistet en fin fyr, vi har mistet en gitarist, en tatovør, og vi har mistet en far, ektemann, sønn. Tor Erik Andersen var en aktiv gitarist i metalscenen, og har helt fra 90-tallet gjort seg bemerket. Men han har også valgt en litt tilbaketrukket rolle, og i bandene han har gjort tjeneste i, leverte han stødig gitarspill litt i skyggen, men jeg la ofte merke til ham når det vanket konserter. Stilsikkert førte han riffene og soloene i mål.

Jeg husker tilbake til midten av 90-tallet, bandet Inherit fra Mandal, extremmetal med flere nå veteraner innen det lokale miljøet på plass i lineupen. På begynnelsen av 2000-tallet gikk turen til Opus Forgotten, et Kristiansandsbasert extremmetalband, der avtrykket hans er med på to registrerte innspillinger.

Etter dette ble Tor Erik med i ett av de banda som har satt Mandal på metalkartet, Harm. Bandet gikk stille i dørene i de første årene, men de to første demoinnspillingene fra 2004 er noe av det beste derfra. Og Tor Erik var med i Harm lenge nok til å sette et kraftig avtrykk på både bandet, demoene, og på albumet Devil, en oppvisning i extremmetal som ingen kan være likegyldig til. Her er det enten elsk eller hat, og er man ute etter å få ut energi, leverte Tor Erik og resten av Harm oppskriften på akkurat det i 2006.

Tor Erik hadde deretter noen år der man hørte litt fra eller til fra ham når det gjaldt musikkrelaterte diskusjoner, og han var aktiv innen tatovering, der han fikk ut talentet sitt som kunstner og tegner.

 I nyere tid var Tor Erik aktiv i en duo sammen med sin kjære Alexandra, som dessverre også falt bort samtidig med ham. Detrimentum viste fram den svarte musikksiden til Tor Erik, og der så man hvor flinke de begge var i å bygge image, kvaliteten på dette var av en veldig høy karakter. Du kan lese en liten artikkel på dette prosjektet HER

.

Men selv om man henger Tor Erik på musikk-/metalknaggen stort sett gjennom hele perioden fra 90-tallet, var det et spesielt smil som kom når man pratet familie, kjæreste, barn, han var en som bak det tøffe og tatoverte skallet hadde en enorm kjærlighet for sine nære. 

For å dele dette minneordet med en som virkelig kjente Tor Erik godt, fant jeg fram til Steffan Schulze, velkjent bassist og vokalist i flere Mandalsband, hvor Harm og Inherit var felles plattformer med Tor Erik. 
 

For å nøste litt opp i vennskapet og bandrelasjonene, drar vi tilbake til en ungdomsskole som ble etablert på slutten av 60-tallet i Mandal, Blomdalen Ungdomsskole. «Vel, vi møttes i skolegården på Blomdalen Ungdomsskole i 1992/1993» sier Steffan. Og i et møte som kunne ha gått i alternative retninger, oppstod det en gnist. «Tor Erik sparket slaps/våt snø over dongerivesten min, mens han smilte å flirte litt. Dette var en vest med fete patches på, så jeg tok naturligvis løpefart og sparket ham i ryggen når han ikke fulgte med. På en helt naturlig måte oppstod det selvfølgelig gjensidig respekt, vennskap og musikk ut av det møtet.»

Men hvordan var han å spille med? «Tor Erik var alltid kjent for å være den mest talentfulle gitaristen blant de som var på samme alder, men han spilte også fletta av noen av de eldre kara. For meg som var nybegynner, samt hadde muligheten til å spille med en så flink fyr som Tor Erik, var det utelukkende positivt. Etter hvert som vi ble eldre, hadde vi utviklet et veldig godt samspill når det kom til musikk. Tor viste hva jeg tenkte, og omvendt. Å ha en slik kamerat og musiker å kaste ball med, har jeg kun hatt en av, og det har betydd mye for oss begge. Q-Tips, Sceptor, Extermination, Inherit og Harm er de banda vi spilte sammen i, så litt Mandalshistorie ble det ut av det.»

Bilde under, Tor Erik og Steffan

Han hadde (fysiske) helsemessige utfordringer, som han som
Steffan
påpeker var åpen om og hvor jeg også hadde samtaler rundt dette med ham ved et par anledninger. Preget dette ham i tiden du spilte med ham?
«Tor Erik hadde helsemessige utfordringer, som kom frem i perioder. Nevrologiske og psykiske plager var det han slet med, og han var åpen om mye av dette til de av oss som var rundt ham i bandsammensetninger. Jeg ønsker ikke å gå inn på så mange spesifikke hendelser, men Tor Erik hadde det tøft, samtidig som han prøvde å gjøre så godt han kunne. Det faktum at Tor Erik midt i en Europaturné med Harm merker at ståltråden som holder brystkassen hans sammen ryker med et smell, men fortsetter å kjøre på….vel, det sier noe om hvordan pågangsmotet hans var. Og hvor dedikert han var.»

Det er en tid siden Tor Erik var aktiv i band sammen med Steffan forteller bassisten, men det var hele veien kontakt. «Vi hadde kontakt ja, og det det var to anledninger der Tor Erik var på vei inn i Harm igjen. Vi prøvde etter beste evne, men, jeg tror vi begge minnes det gamle, og hadde et ønske om at alt skulle bli som i gamle dager. Den siste tiden ble det veldig sporadisk kontakt, og det kunne stoppe opp i lengre tid. Uansett plukket vi alltid opp ballen, og samtalen starter der den sluttet. 

Tor Erik sendte over mye musikk som han hadde laget, og jeg ga min konstruktive tilbakemelding på noen av verkene hans. Han oppdaterte meg på musikkfronten, og det var noe vi satte pris på, begge veier.»

Hvordan tok du beskjeden om at Tor Erik var borte? «Det er vanskelig å sette ord på… Jeg fikk melding og telefon fra Tobias (sønnen til Tor Erik). Jeg ble helt tom for ord, men satte umåtelig stor pris på at Tobias ringte meg. Den aller første tanken var på barna som nå sitter igjen, og hvordan de har det. I skrivende stund er det to dager til Tor Erik skal begraves, og minner, tanker og alt svirrer litt rundt nå.»

Hva vil du savne med Tor Erik? Hvordan vil du minnes ham? «For meg personlig tenker jeg på Tor Erik som Mandals svar på Jeff Hannemann, da Slayer var bandet vi digga mest, og vi hadde en intern greie på det. Jeg vil savne humoren, latteren, musikken, ungdomsårene, dedikasjonen og inspirasjonen alt førte med seg. Vi hadde et felles mål, og den reisen har vært turbulent, men samtidig noe av det mest verdifulle livet har gitt.»

På vegne av Heavymetal.no lyser jeg fred over Tor Eriks minne, og overbringer alt det beste og styrke i den tunge tiden for de etterlatte, særs til barn og nær familie, men også til musikervenner som har mistet en god venn.

Yngve/Heavymetal.no

Bildene er lånt av Tor Eriks mor og Steffan, og under her er et par av hans barn.