Da er ep-en ute. Britisk deathcore står på menyen.
Da Stench debuterte for 4 år siden, gjorde de det overbevisende. I 2015 er old-school-stilen de har lagt seg på blitt ytterligere utvannet, og dermed skal det enda litt mer til for å overbevise. Stench klarer likevel brasene …
En dobbel utgivelse, hvor en disk er re-innspilte låter fra de siste 20 årene, og en som inneholder ti helt nye låter.
Så er de tilbake, humoristmetallerne, eller metalhumoristene, det er vanskelig å vite hva som veier tyngst.
Liker du småkaotisk death metal med ekkel vokal innsauset i ekko bør du ta notis av amerikanske 'The Haunting Presence', for her får du begge deler i store doser. Og det funker, bare for å ha sagt det med en gang.
Taake er en av de aller stødigste leverandørene av klassisk norsk black metal, og 'Stridens Hus' skuffer i så måte ikke.
Hardcore har aldri vært min favoritt, men enkelte band har trigget meg.
Scars har levert et kult album med 'In Constant Suffering'.
Svenske Avatarium er ute med ep, den kom rett før jul i fjor og har nå klatret seg til toppen av bunken her hos meg.
Gouge gjør kort prosess med sin stygge og små-thrasha death metal. 12 spor, 30 minutter, ferdig arbeid.
Hva skal man si om Kraków og det vanskelig tilgjengelige tredjealbumet da? For her er det mye som er tungt å svelge og særlig for de som er fan av de to første fullengderne.