Disse to banda var klare for å tilby sine tjenester på Buen Kulturhus denne fredagen i slutten av mai, og siden jeg er et strykke unna å være med i fanklubben til begge, var det et interessant eksperiment å søke seg inn. 

Foto: Lars Normann

Bilde til venstre: Amaranthe

Det hjelper at det var den lokale Mandalsarrangøren Black Diamond som arrangerte, for der er de velvillige til å hjelpe en uavhengig mediemogul som meg. Det er samtidig viktig å støtte opp om konserter som dette om man kan, ellers forsvinner både slike band, og andre du kanskje vil se, på sikt. Så tommel opp for Black Diamond Music, og en smiley for alle som møtte opp. Dette kunne ha gått alle veier, men endte godt da en hel del mennesker kom og fordi disse menneskene skapte et fint liv for banda.

Med min datter og en venninne i baksetet, og turkamerat/fotograf Lars Norman i passasjersetet, var det klart for roadtrip til Mandal. 

Ufattelige 25 minutter fra Kristiansand, maks halvtimen, derfor er det på sin plass å oppfordrer folk i nærliggende byer om å vurdere
Buen
neste gang, eller Mandal generelt. Det skjer en del der, og det er null problem å stille opp om man har skyss og tid. Og vet du hvor du skal lete, er det kurant å finne gratis parkering også.

Bilde til høyre: Cypher 16

Cypher 16? Hm, ikke mitt band, det ble klart etter første låt.
Dette var et band som blandet ganske ordinær fjortisrock med noe ganske hardt. Men da denne rocken, som sikter seg litt mot en annen gruppe enn meg, dominerte, ble konserten egentlig ikke voldsomt spennende. Lydbildet var bra, faktisk synes jeg de fikk bedre lyd enn hva headlineren skiltet med i snittet av sin tid på scenen. Og at det ikke traff meg personlig betyr jo ikke at det er et dårlig band, jeg så folk i salen som både sang med på alle tekstene og var lettere fra seg av glede, så engelskmennene i C16 ga mening til en del. Og etterhvert som setlisten åpenbarte at de også likte å kjøre på med ganske røffe greier, og en del tøffe, thrasha, detaljer, i grenselandet til å være extremt, ble min kveld med gjengen helt ok. Men ikke mer. 

Strømkutt mot slutten tok piffen ut av noe som kunne ha vært, men de taklet det greit og fikk samlet seg for å kjøre en siste låt før tiden de hadde til disposisjon ebbet  ut. For meg, som ikke kjenner låtene, står tredjelåten som den beste, den var faktisk heftig fet. Bassisten var den som var villest på scenen, og det er jo knakende fett, men når de tre andre egentlig ikke følger opp, blir det litt rart :).

Amaranthe? Bandet som har tre vokalister, selger goooodt med skiver, ligger og plasker i en dam hvor både metal, pop og Melodi Grand Prix befinner seg? Mjo, jeg medgir at bandet har sine øyeblikk, og flere av låtene jeg har hørt er svært fengende. Det bunner vel litt i hvor tøff man er, om man tør å innrømme å like slikt :). Jeg finner et par-tre av sangene til svenskene/danskene å være bra, og har absolutt minimalt med slike sperrer en del har. Jeg hører og ser det jeg vil, og liker det jeg liker. Enkelt og greit.

At de har en dame i front som får en kollektiv mannlig del av publikum til å snu seg etter bevegelsene hennes til side, hun er en fantastisk flink vokalist. Også de to mannlige vokalistene gjør sitt, selv om jeg nok fått litt nok av disse dualløpene, eller trioløpene, bandet løser låtene med. Jeg ser poenget, for der mange band kjører en løsning i studio og velger å kanskje han en eller to som tar seg av alt, har Amaranthe altså valgt å gjengi ved hjelp av tre i front. Men, det er folk som er flinke til å bevege seg, å finne sin plass, og å ikke bare stå der når man ikke synger, så underholdningsverdenen er god, og de har tydelig øvd en del på å skape en flyt.

Gitaristen er kjempeflink, selv om bandet har mye popperier og samplinger over det hele, ligger det en veldig bra føring fra gitaristen. Soloene, slik jeg så de live, står ikke tilbake for veldig mye. Og bassisten, der har de en styrke. Fyren trakterte bassen plettfritt, og var samtidig en bra scenepersonlighet. 

Amaranthe, Mandal, jo, det fungerte. Eneste aberet mitt var lyset. Det var faktisk veldig ofte, på det jevne, ikke veldig bra. Mørke partier, litt mye lys fra bak og ut, og det endte med at vi som ikke stod helt framme fikk se alt vi ønsket hele tiden. Om det er lokalt eller medbragt lysansvar vet jeg ikke, men det er om ikke annet et hint, for slik skal det ikke være.

***

Takk igjen, for at Heavymetal.no fikk komme, og takk til banda som ga jernet. Og seffers, til alle som kom!! 
Her er to snutter, filmet av Rune Steen/Black Diamond Music, tusen takk for lånet!