Fra Kristiansand til Mandal er det bare en kjapp biltur, og det slår meg som litt kjipt at ingen andre enn meg og en kompis tok turen nedover for å se ett av Norges mest spennende band. Og ja, det har vært promotert, og de fleste burde ha sett skriverier om konserten. Men, for meg personlig er det nettopp personlig, bandet er et jeg følger, og som jeg gjerne hadde syklet til Mandal for å se.

Ikke hold meg på den, men det er en kime av sannhet i det.

Jeg hater å dra på konserter alene, og heldigvis ble en venn av meg, Lars, med. Spontant vel å merke, for fra spørsmål i sekstiden til avreist halv ti, det er sporty :): Det er også Lars (Norman) som knipset alle bildene, tusen takk!

Sjøboden ble lokalisert, en herlig liten …sjøbod :). Oppe i andre, der konsertene finner sted, er det et lite lokale, helt under takbjelkene, en utrolig intim affære, god lyd og et scenario jeg egentlig ikke opplever så ofte. Jeg går ikke så ofte på pub, eller lokaler som dette, men det var en veldig hyggelig stemning der oppe. Og som nevnt, lyden var bra, faktisk sjokkerende bra. Man fikk bandet og lyden veldig tett på. Det fungerte. Det var også veldig intimt, og man følte nesten at bandet spilte i din egen stue.

Kvintetten er etter min  mening ett av de virkelig spesielle banda vi har her i Norge. De tenker selv, lager musikk som ingen andre og har en framtoning som virkelig er en opplevelse live. Koseligere folk skal du lete lenge etter, men på scenen ser de ut som de verste ever. Og det bandet har skjønt, er at laser er fett. makan. Vokalisten hadde et knippe på hendene, som en slåsshanske, og når han beveget seg eller gestikulerte, var salen full av folk som plutselig hadde røde laserpointere overalt, skikkelig uggen feel. 

Et par av låtene denne kvelden bar ikke så bra som tidligere, men samlet var konserten som tidligere, knallbra! Feelen, soundet, kraften, drivet, Dimenzion Psyhcosphere definerer hva jeg elsker, et band som ikke sitter og følger med på alle andre før de lager musikk, men stenger seg inn i en bunker for å plotte og finne ut av egne ideer. 

Det er låtene fra Collapse som er fetest, det er det ingen tvil om, og det at gøtta har klart på for hver skive økt kvaliteten, det vitner om at de gjør noe rett. Dere som ikke var her, i sjøboden, som ikke fikk se mandalittene ture fram helt oppe under takbjelkene, dere gikk glipp av en gedigen konsert. Og tenk på at jeg nesten glippa? At jeg nesten valgte å høre på kroppen min som hylte om å bli hjemme og slappe av? 

Ny låt var på setlisten, men helt ærlig oppdaget jeg ikke denne før jeg hadde tenkt meg om. Jeg bør nok ha eventuelle nye innspillinger på øret og bli kjent med låtene først, men det er svært spennende når band lufter nytt materiale live. 

Røykmaskinen som hang seg opp? Den snakker vi ikke om, men på ett punkt var jeg helt alene, med hamrende fet musikk, lasere som fløy overalt, og ingenting annet :).

En tur og konsert jeg digger meg selv for å ta meg tid til, og kjenn nå din besøkelsestid neste gang, det er flaut at bandet ikke får fotfeste her hjemme. Hadde disse fått plass for eksempel i teltet på Tons Of Rock, på Karmøygeddons minste scene, da hadde veldig mange skjønt hva det er jeg maser om. 

Mandal har en mørk nerve i mange av banda sine, Communic har valgt å bruke denne nerven som en bestanddel, Harm også, men Dimenzion Psychosphere, de har valgt å rulle seg rundt i den svarte søla, og omfavne den.