Full tittel: «Dracula, The Swing Of Death»

Selskap: Frontiers

Release: 23.01.15

Edit: Etter å ha sett konserten på Karmøygeddon, hvor jeg virkelig skjønte greia, og hvor jeg etterpå gikk hjem og lyttet flere ganger på skiva, med konserten surrende i huet, kom jeg fram til at karakteren måtte opp. Dette har jeg bare gjort en gang tidligere, men det må bare gjennomføres. Fra 8 til ni, og det skulle ikke forundre meg om denne kommer til å bli blant årsbeste. Anmeldelsen ble originalt publisert 5. mars, og det er den du ser under her, ingenting er endret selv om poengsummen altså ble hevet.

***

Denne skiva har jeg lest mange bra omtaler på, og med litt tid sammen med vampyrprosjektet til disse to veteranene er jeg ikke langt unna å være enig i rosen.

Jeg er nok litt mer nøktern enn mange, om det er en bra egenskap eller ei får du selv finne ut av, men jeg synes ofte veldig mange er veldig overhappy på skiver når de kommer. Jeg er opptatt av to ting; hvordan et album gjør det under avspilling, og hvordan det holder seg etter en pause. Denne siste biten er ofte svært avgjørende for min del. Jeg mener at man fort kan bli for positiv i de første gangene, at man nesten blir litt emosjonell, men en skive skal også tåle litt bortlegging og holde samme kvalitet etter noen dager. 

Dracula slår meg som hakket bedre enn det de siste par bidragene Jørn har kommet med på egen hånd, den har en touch av noe ekstra over seg. Om det er samarbeidet med Holter som sikrer denne lille ekstra gnisten kan jo være, men samtidig låter det ultraklassisk Lande. Det er få overraskelserher, det er derimot bunnsolid og konservativ heavy metal/hard rock. Det er det mange som liker, at artister/band ikke går altfor mye utenfor de oppsatte rammene. 

Jørn har slik jeg hører det, nesten tatt på seg oppgaven å føre Dios arv videre. Det er så mye likheter her at man nesten mistenker fyren for å ønske å være en arvtager :). Ikke et fnugg av sprelskhet, her regjerer de trygge, solide og innarbeidede melodiene og stemmebruken. Det han gjør, det gjør han svinebra.

Låtene er varierte og bra, men det er absolutt et sprik i hva jeg fant veldig interessant og det jeg opplevde som litt kjedelig. men direkte dårlig var ingenting av innholdet på Dracula. 

Dracula Swing Of Death@Facebook

Masquerade Ball og påfølgende Save Me ble mine favoritter, men når Jørn virkelig vrenger stemmebåndene på Queen Of The Damned må jeg innrømme at det gikk litt kaldt nedover ryggen. Instrumentalen Through Blood må også nevnes, her viser Holter seg fram, og denne er, i motsetning til mange andre instrumentaler, interessant å følge hele veien.

Et sterkt album, ikke for alle, men for de som setter pris på klassisk metal uten oppdateringer, er Dracula vel verdt spenna. 

9/10

Tracklist:

1. Hand Of Your God
2. Walking On Water
3. Swing Of Death
4. Masquerade Ball
5. Save Me 
6. River Of Tears
7. Queen Of The Dead
8. Into The Dark
9. True Love Through Blood (Instrumental)
10. Under The Gun