Unnamed

NiteRain "Vendetta"

av yngve

14606366 1215811191827044 124084216836177797 NSelskap: Niterain Enterprises/PLAYGROUND

Release: 04.11.16

NiteRain har noe å melde.

De har hatt Vendetta ute halvannen måned nå, og den har fått sine runder og tilmålte tid her hos meg. Den kom litt sent i hus, men det har ikke skortet på engasjement fra meg, for jeg synes NiteRain leverer bra saker, og jeg gledet meg til å begynne prosessen. 

Det første som åpenbarer seg, eller, to aspekter relativt samtidig; produksjonen, som er kanon og kledelig, som virkelig forsterker musikken, og hvordan låtene er arrangert. Det er låter som åpenbart er skodd på en mal, det høres at NiteRain ikke skal ut og oppdage noe nytt, men gjenskape. Men, det de har gjenskapt, det de har fikset på Vendetta, er ikke noe halvhjertet glamrock eller hardrock som så vidt holder hodet over vannet, det er kraftige saker - som holder et kvalitetsnivå mange av de store bør misunne de. 

NiteRain@Facebook

I det siste har jeg hørt mye på hard musikk, og hvor blant annet Hamarbandet Wyruz har lagt igjen mye godsmak. Samtidig er NiteRain også norsk, de har også levert et sterkt album, bare i en totalt forskjellig stil. Dette vitner om at det er band i Norge som kan matche hva som helst der ute i den store, vide verden, og det uten å spille blackmetal :).

NiteRain kan med enkelhet stå på de største scenene, for de har overbevisningen og materialet til det. Og de har evnen til å ikke holde igjen, å gi alt på scenen. Det som er så fett er at de har fanget mye av dette på skiva, de låter live, de låter like sultne, nesten, og det er i seg selv et pluss.

Hvor bandet beveger seg med Vendetta, om det blir med denne etter litt fuzz, eller om de vokser og vokser og blir et navn der oppe, det må man naturligvis avvente, men slik det er nå står det ikke på verktøyene, for de har alt på stell for å kaste seg inn i ringen.

Et par låter som holdt litt igjen, men på det jevne og i god overbalanse, er Vendetta et album å trekke i hus om du er hardrocker. Mulig det ikke er feil å ilegge deler av skiva en Dr. Feelgood-Mötley-greie, for de låter litt osm slik amerikanerne var rundt den perioden, selv om det er godt med hint fra Crües tidligere dager også.

Sterk åtter.

8/10

Tracklist:

  1. Lost and Wasted
  2. Come Out
  3. The Threat
  4. Rock N’ Roll
  5. Romeo
  6. One More Time 
  7. Something Ain’t Right
  8. Don’t Fade Away
  9. #1 Bad Boy
  10. Electric
  11. Vendetta