Selskap: Karisma Records

Release: 16.09.16

Bergensbandet drive fortsatt og kødder med huet mitt. 

Og vet dere hva? Jeg skal rett og slett sakse et avsnitt fra min anmeldelse av bandets forrige skive, for det er fortsatt en veldig passende uttalelse:

"Seven Impale leker seg i et relativt tilgjengelig terreng, men bruker også en del instrumentering som vipper over i å være litt fusion, litt jazza, der vet mange hvor jeg står :). Men Seven Impale er langt fra et fusionband, de er progressive på en måte som tiltaler meg, de leker seg og ender alltid opp med å få meg til smile, til å bevege kroppen."

Skiva her er etter det jeg har fått med meg så langt i lytteprosessen, et hakk opp fra sist. De har fortsatt en del sprø og merkelig instrumentering i proggen, men det er et veldig kult fundament her. Noe er flytende, vakkert, noe ligner på King Crimson (som for eksempel Inertia), mens de av og til friker ut. Saksofon? Hm, akkurat det de gjør på åpningssporet her tiltalte meg ikke, det irriterte faktisk, men det er vel mer å forvente av meg siden saxofon ikke er favoritten.

Men de skitner seg også til, slik et bra progband skal gjøre. Inngangspartiet på Langour driver svinebra og er akkurat så rått som jeg vil ha det. Litt odde greier, groove, galskap - og rett og slett en av de beste sporene her på Contrapasso.

Klimakset som bygger seg opp halvveis og utover på Convulsion er også mega, og når de kontrollert legger seg nedpå etter dette og bare flyter bortover.

Progmessig er dette vel så bra du kan få det? Om du er flørter og liker mykprog, eller MÅ ha taktforskyvinger og sprø saker hele veien, er det mulig du bommer på Seven Impale - men er du der at du klarer å overse eventuelle små innstikk som faller feil, og leker deg litt med skiva i noen runder, er Contrapasso tett opp til noe av det bedre innen progressiv rock, og da med ganske harde kanter. Progrock med rufsete kanter på sitt beste? Jo, den smaker ålreit.

Seven Impale@Facebook

Noe ble vanskelig å bli venner med, men karakteren er sterk og var nær ved å vippe opp. Så vet du det.

7,5/10

****

Edit:

Argh i ræva, vet dere hva? Denne skiva har faktisk fortjent å få medvind, så jeg sparker meg selv litt og hever den til åtte - mye grunnet at den vokser etter en tid, den gir fortsatt mye av seg selv og åpenbarer nye krinker og kroker konstant.

8/10

Tracklist:

1. Lemma
2. Heresy
3. Inertia
4. Languor
5. Ascension
6. Convulsion
7. Helix
8. Serpentstone
9. Phoenix