Veislakt er snart klare til å hamre inn nytt album, i slutten av april skal gjengen slå og brøle, og hvor resultatet blir et nytt Veislakt-album. Jeg tok en prat med trommeslager Tommy, heng deg på og få med deg hva som venter, og litt om stikkeführeren som både pisker og tøyler resten av bandet.

Halla Tommy, dette er første gang du er her på Heavymetal.no som person, ikke bare trommisen i Veislakt. Livet er greit? 



«Hallais! første gang som bare meg ja, og livet er fantastisk!»

Fotograf alle bilder: Sivert Wergeland

Og med velkomsthilsen unnagjort, går vi rett på sak. Hvorfor spiller du trommer. Vanskelig og lett spørsmål tenker jeg. Hva fikk deg til å begynne med trommer? 


«Hvorfor er vel fordi det er såpass kjekt å spille, at om jeg setter musikk på ørene kan jeg gå inn i transe og spille i alt fra halvtimen til 3 timer og fortsatt kose meg hele tiden!
 Jeg har en far som alltid har spilt trommer, så det har vel veldig mye med det og gjøre. I tillegg sto det alltid et trommesett i kjelleren som jeg en gang prøvde å sette sammen og stemme som liten gutt, som endte med veldig stramme skinn og ikke veldig bra lyd. Men jeg slo litt på det, og så lærte far min meg en skikkelig takt – og det var da alt begynte.»

Hva slags musikalsk oppdragelse hadde du? Jeg vet at din far ikke liker Kiss i det hele tatt? Stemmer ikke det? Og er da Peter Criss og de to Eric-ene dine helter?



«Jeg har vokst opp med mye forskjellig rock og diverse, som igjen henger godt med! He-he, Kiss er godt kjent for ham, og jeg har blitt matet med Kiss siden lenger før jeg lærte å gå. De har nok alltid vært helter de ja, blant mange andre fantastiske trommiser selvfølgelig!»

Veislakt, hvordan er din story her? I starten var jo René solotryne, enmannsprosjekt, egotripp, men så begynte det å materialisere seg et band. Når kom du på lasset?



«Alt startet med at meg og mitt andre band, Subject Delta, der gitarist Fredrik Undem er bror til René (solotryne). René trengte folk til et par livejobber, og tenkte på oss som et alternativ om vi var interessert. Vi var jo allerede samspilte og godt kjent fra før, noe som gir en ting mindre å tenke på når vi skal lære et helt sett kjapt. Vi øvde sammen, og spilte noen gigs, og det virket som om det kunne fungere med disse medlemmene. Det endte som et fast band, flere gigs, komplett album – og nå på vei for og spille inn enda en skive.»

Og du er komfortabel med å planke hard vestlandsk metalpunk? Er Veislakt et optimalt band for deg å spille trommer i, i forhold til din smak og stil? Eller er det bare noe du gjør for å få tiden til å gå? 


«Jeg føler meg helt komfortabel der ja! Jeg liker veldig godt å spille med Veislakt, fordi jeg liker musikken, energien og stilen. Det er ikke helt stramme tøyler, så jeg kan spille litt mer min stil, muligens litt mer teknisk, og spille slik jeg trivs med. 
Jeg liker egentlig å spille all slags type musikk, det er kjekt med forskjellige spillestiler og teknikker til forskjellige sjangrer, som igjen kan ende i veldig bra musikk om man tar litt av alt.»

René tipset meg om at dere er på vei i studio for å spille inn nytt album, hva er de røffe detaljene her? Når, hvor og med hvem? 


«Korrekt! Vi er i fullt hardkjør med å øve inn nye låter til en ny fullengder med 11 sanger.
Vi begynner i studio i slutten av april, hos
LydPlaneten Studio
på Gausel i Stavanger. Utgivelsedato er ikke satt, men vi satser på singelslipp før St. Hans.»

Og alt er klart? Eller er dere et band som har linjene skissert, men som former og finpusser i studio?



«Vi har det aller meste klart før studio, det for at alt skal gå effektivt, men det er alltid noe smådill som kommer på plass i studio. Det er alltid kjekt å finpusse det lille ekstra i studio uansett.»

Vil det være stilmessig det samme som til nå har kommet fra Veislakt? Eller vrir dere litt på sakene og at vi kanskje blir litt overrasket?

«Det nye blir noe hardere, litt mer teknisk og noe kjappere enn det som var standarden tidligere. 
Jeg får absolutt slått nok på trommene til at det ikke er helt standardpunk på plata. 
Så, litt nye ting som kan overraske, men fortsatt mye av den gamle stilen enda.
»

Hvordan er oppsettet ditt? Er du en fyr med masse stash og utstyr? Eller minimalist? Jeg mener å ha sett at du er glad i cymmer?



«Oppsettet mitt er et 7-trommers Pearl Masters Custom med mye cymbaler og duppedingser. Jeg er veldig glad i mye stash, men tar ikke med meg alt live. Jeg har veldig mye duppedingser på settet når det står hjemme, som jeg liker å utforske og prøve ut nye ting på – jo mer jo bedre!
 Jeg er veldig glad i cymbaler ja, jeg har som regel med endel live, men det er ikke et absolutt must å ha med 7-8 cymbaler hver gang jeg spiller, jeg kan fint justere meg ned. Men en minimalist er jeg absolutt ikke.
»

Og studio eller live, om du må velge? Ikke kniven på strupen, men om vektskåla må vippe litt den ene veien?



«Da blir det live. Det er noe som føles veldig bra når man sitter bak trommene på en bra kveld, med mye godt folk og publikum, der svetten renner og jeg gjør det jeg absolutt liker best! For å ikke glemme alle man snakker med etter konserten.
 Men jeg er veldig glad i å spille i studio også, der man kan høre alt skikkelig, teste ut nye ting og til slutt sitte med et ferdig album i hånda, som er resultatet av mye øving og samspill, og som er noe man kan være stolt over.»

Hva er så dine musikalske helter, favoritter, yndlingsband, trommiser? Kjør på med alt du vil.



«Jeg liker det aller meste av musikk, så jeg har mange helter og favorittband. 
Nå er vel Gojira, Mastodon, Periphery, Monuments, Masterplan, ARK, The Dead Daisies, Lamb of God, Sikth, Pantera, Soundgarden og maaange flere blant favorittene. Mange av bandene fanger meg veldig på grunn av ekstremt bra trommiser, som bare er så fascinerende å høre på. 

Av trommiser plukker jeg blant annet 
Chris Adler – Lamb of God, 
John Macaluso – Ark, 
Mario Duplantier – Gojira
, Matt Halphern – Periphery
, Brian Tichy – The Dead Daisies, 
og mange flere, både for show og spillestiler.»

Og jeg vet vi har noen unge lesere her, som trolig også tråkker pedaler og slår trommer, har du noen tips til de? Handler det om å slå, eller spille? Er det viktig å øve alene eller holder det å henge med bandet? Trenger utstyret å være prima, eller kan man slippe unna med billige alternativer?



«Det handler veldig mye om å spille det man selv liker å spille! Selv har jeg øvd veldig mye alene med headsettet på, og drømmer meg vekk i flere timer uten å tenke over hvor lenge jeg spiller. Jeg merker veldig kjapt progresjon når jeg spiller på den måten der.

Det er også ekstremt viktig å øve med hele bandet for å bli samspilte, og faktisk ha roen på og spille med andre folk uten å ha både tromme og gitar på øret. Når samspillet er i orden, er en også klar til å spille live!

Utstyret trenger aldri være helt prima for å spille bra trommer, så det beste er nok å starte billig og heller oppgradere kvalitet og pris etterhvert. Selv er jeg egentlig en utstyrsfreak, men klarer meg ok med et falleferdig sett uten noe ekstra i øvingslokalet der vi øver med Veislakt nå.»

Veislakt@Facebook

Jeg bukker og takker, neier og ønsker deg lykke til når du skal i studio med Veislakt. Har du noen snertene avsluttende ord, her er stedet å føre det opp, og ros, stress, straff, pisk, alt er lov så lenge norsk lov overholdes :).

«Må jo takke for at du tok tiden te å lage et intervju med meg, jeg setter veldig pris på det.
 Ellers må eg jo sei det me alltid seie i Veislakt: 
FÅ DET FYYYYRT!!!»