Christer Harøy og Divided Multitude kom for en tid ut med nytt album, det går selvsagt ikke forbi meg, og intervju ble gjennomført – og siden nedetiden har plaget oss en del er det ikke voldsomt ferske greier, men bandet og skiva er fortsatt den samme, så heng deg på og kanskje oppdager du et oppegående progressivt metalband fra Fosen.

Divided Multitude er et band som strengt tatt ikke har befestet seg så veldig sterkt her i Norge, kanskje heller ikke i utlandet. Er du uenig? Enig?

Christer: «Jo, på et vis må jeg si meg enig i det, men vi er i ferd med å få markert oss både i inn – og utland. I og med at det gikk 8 år mellom Falling To Pieces og Guardian Angel, ble det på en måte back to start. Også på mang andre måter også, i og med at vi byttet trommis, og begynte å arbeide fra scratch med ny giv. Så ting er i ferd med og skje, vi får bare krysse fingre å håpe det fortsetter sånn.»

Og hva er annerledes denne gangen? Promomaskinen? Musikken? Hva har dere gjort av grep siden sist for å øke intensiteten i å bygge DM opp til neste nivå?

For det første så har vi ikke ventet en evighet med å gjøre ny skive…..he-he-he. Ellers har vi vel tatt grep om alle de faktorene du nevner. Skiva er sluppet på Fireball Records AS, der jeg sitter som daglig leder selv, og vi har knyttet gode kontakter i i forhold til promojobbing, samt at vi gjør distro i USA gjennom Nightmare Records, som også gjør promo’en over there.

Når det gjelder musikken bygger den videre på det vi var i gang med på Guardian Angel. Det er mindre prog og mer metal. Årsaken til det er vel egentlig ikke noen spesiell, men låtene vi kommer opp er vel en blanding av alt vi har digga oppigjennom.

Ellers har vi gjort flere livejobber for å promotere materialet på skivene. Vi gjorde en Europaturne og en Norgesturne i etterkant av Guardian Angel.»  

Bandet har gjort en del jobber siden intervjuet ble gjennomført, og framover kan du sjekke de ut på The Untouchables Hard Rock Festival @Glassheim på Jevnaker i august – og tar du turen over dammen er de jammen på plakaten til årets Prog Power.

Har jeg noe rett når jeg sier at musikken har blitt proffere? At det låter litt større, bedre og litt mer tilgjengelig enn sist? Skiva før denne likte jeg, men jeg måtte jobbe litt den gang, nå er det mer umiddelbart, men samtidig er det en nerve der som ikke gjør at man går lei etter noen runder.

«Om det er proffere vet jeg ikke, men vi har vært veldig grundig i alle delene av prosessen denne gangen. Vi gjorde innspillingene hjemme i våre egne studio, bortsett fra trommene. Dette gjorde vel at vi ikke hadde tidspress på noe, men kunne jobbe til vi var fornøyd.  

Låtene er vel mer direkte og umiddelbare denne gangen, dette var noe vi hadde fokus på. Enkelte av låt-ideene vi hadde var vel på omkring 10 minutter, men når vi hadde gått inn og justert de dit vi ville endte vi opp på omkring 6 minutter. Vi var mer kritiske til hva som skulle med og ikke. Hvert tema må ha en funksjon. Vi prøver hele tiden å holde på spenningen i låtene, og en nerve som du sier. I tillegg har jo Jacob Hansen nok en gang gjort en kjempejobb i miks og master av skiva. For en mann.»

Og besetingen? Jeg har så mange band og navn å forholde meg til at jeg nesten må sjekke om det har skjedd noe i medlemsmassen til DM :) 

«Nei, da. Vi er samme besetning som på forrige skive.»

Og fyttikatta, det har gått mange år siden dere startet; 1995 er vel året jeg har notert som oppstart. Men det har jo vært pauser underveis, eller anser dere at DM har eksistert og pulsert helt siden 95? Isåfall er det jo faktisk bare et par år til to dekader med melodiøs kraftmetal kan feires…

«Jo, vi har aldri hatt helt fri for å si det sånn. Men, i årene etter Falling To Pieces var det noen rolige år. Det vil si at vi skrev nytt materiale, og gjorde noen gigs, men det var en lav aktivitet i perioder ja. Så vi mener selv at vi har holdt det gående, he-he.

Og vi har ikke planer om å gi oss enda, så hvordan det skal feires, vil vise seg. Det er mye som skal gjøres før den tid.»

Jeg likte coveret…og ikke. Selve bildet synes jeg var kjempekult, når man myste litt og tok seg litt tid. Mengden hadde ikke dette impulspreget, at folk kanskje biter seg merke til albumet om den står sammen med mange andre i en butikk. Tanker på det og kanskje litt om hvem som fiksa greia og om det ligger noe bak, en ide?

«Coveret er gjort av Per Spjøtvold. Det var han som lanserte ideen med å gjøre coveret som avisutklipp. Ideen kommer fra tittelsporet Feed On Your Misery, som er skrevet på bakgrunn av News Of The World-skandalen, en nyhetssak som viste hvor langt media er villige til å gå for å få framsiden sin. Dessuten har vi flere låter som spille på medias rolle, og også andre veien; hva folk er villige til å gjøre for å få 5 minutter og fame.»

Hvordan er liveaktiviteten for tiden? Jeg ser det er en gig i ny og ne, men ser dere en turne, noe som kan breake bandet litt i større skala, i nærmeste framtid og som skiva kan sys sammen med?

«Joda, vi er i gang med å se på mulighetene for turne til høsten, og ser også på festivaler både i høst og til neste år. Skiva kom litt for sent for å få booka så voldsomt med festivaler i år, men vi gjorde en kanon festival i Belgia i april; PPM Fest. Og vi håper å få booket flere lignende festivaler til høsten og i neste år.»

Her i Norge har vi jo flere sterke navn innen sjangeren DM ligger i, og uten større sammenligninger nevner jeg Pagans Mind, Circus Maximus, Illusion Suite … hvordan anser du «konkurransen» å være? Er det et bra nok progpower-miljø her i landet til at DM kan fungere? Eller MÅ dere utenlands for å overleve?