Nå er Oslobandet ute med skive, og hva er vel da mer naturlig enn å hanke inn noen for å sjekke hva som skjer? Og har skjedd? Jeg fikk gitarist Thor Axel og trommeslager Ole i tale, her er resultatet av innsatsen.

Hva var det som fikk dere til å komme sammen igjen? Mange band i deres situasjon, som slipper litt materiale og gjør litt av nevneverdig karakter før man splitter, kommer sjelden sammen igjen for å lage et album. Hva var drivkraften for å lage nye låter?

Ole: «Skiva (Prison Of Light) hadde jo ligget i skuffen noen år, ferdig mastret. I forbindelse med Mindtech prosjektet begynte jeg og Thor-Axel å snakke om å få sluppet skiva og få en konsertklar versjon av bandet oppe og stå igjen. Vi tok så et møte med Kalle og bestemte oss for å få samlet bandet igjen. Jeg tror at det som fikk oss til å stoppe opp var en kombinasjon av diverse personlige faktorer som f.eks. stifte familie, husbygging og slikt, men også det at vi følte at vi sto og stampet litt på stedet hvil. Vi kom sammen igjen fordi vi hadde lyst til å ihvertfall få skiva ut og spille live i den forbindelse …. og så ta det derfra. Slik det ser ut nå er vi kjempegira på å skrive nytt materiale og få det ut.»

Var det å lage et nytt album målet hele tiden? Eller var målsettingen å ta det som det kom, ta det hele steg for steg?

Ole: »Som nevnt så bestemte vi oss for å ta det steg for steg for så å se om flammen ble tent igjen, og det ble den.»

For de som ikke husker Tritonus, når startet det hele og hva gjorde dere av sprell tilbake på 90-tallet?

Ole: «Jeg kom med på midten av 90-tallet, så historien før det må noen andre ta. Det vi gjorde fra jeg kom med og til vi la Tritonus litt på hylla var i essens å skrive låtene som havnet på skiva, spille de inn (vi spilte de inn i bolker på to og to) og generelt gjøre skiva ferdig, noe som tok utrooolig lang tid. I løpet av denne tiden sble det også byttet ut besetning; Oddmar (keys) sluttet og vi fikk inn Lasse (nå Circus Maximus), Øystein (bass) sluttet og vi fikk inn Mattis Dikkanen, Thor-Axel (gitar) sluttet og vi fikk inn Erik Devold. Vi hadde også to eller tre konserter i løpet av den tiden, men det var ikke akkurat full trøkk og etterhvert døde hele prosjektet hen.

Thor-Axel: «Dagens band er vel egentlig summen av to band. Det originale Tritonus (Follobandet som Kalle og Rolf var med i 89-90) og den thrashtrioen du kjenner til litt, med trommis Øystein Borge-Hansen, bassist Øystein Moe og meg (Hey, ja, husker godt når vi besøkte dere i lokalet i Oslo, var det i 92 eller 93? Yj). Kalles neo-klassiske inspirasjoner spilte stor rolle på retningen musikken tok etter hvert, men husker at vi covra bl.a.Annihilators 
Alice In Hell på de første konsertene vi hadde, så vi var nok litt søkende i starten.»

Og medlemmene pr idag, hvem var med den gang og hvem er nye? Pluss, hva annet har dere gjort og gjør dere noe i tillegg til å proggmetallere? Mindtech er jo kjent for de fleste, der huserer jo både du Ole, og Thor Axel, men de andre?

Ole: «Pr idag er Øystein med igjen og selvfølgelig Thor-Axel. Vi har fått med Dagfinn Klaussen på keyboard og så er det meg, Kalle og Rolf. Kalle har spilt inn skiver med Winds (der bl.a. Hellhammer spille trommer) og også lagt noe gitar her og der, bl.a. på solo-prosjektet til Asgeir Mickelson (God Of Atheists). Kalle, Rolf og Dagfinn har spilt en del sammen på diverse oppsetninger på Ski kulturhus. I tillegg til Mindtech har jeg spilt på et par låter på soloskiva til Ken Ingwersen (Kens Dojo).»

Forelå det sterke ambisjoner når dere kom sammen? At dette skulle bli et band som skulle nå visse kriterier? At man skulle tjene på dette, at kanskje bandet optimalt kunne leves av? 

Ole: «Ambisjonene er å spille og skrive låter som vi selv digger. Da dette ender opp med å bli prog-metall, er ikke ambisjonene om å tjene noe særlig penger på det særlig høye.»

Produksjonen er krystallklar, den er ikke så fleskete som mange velger. Man hører detaljene, og miksen tillater at man hører alle ganske likt, man slipper at noe spiser opp alt annet. Var dette noe dere jobbet mye med? Eller kom det på plass av seg selv? Det er jo en del band som smører på så mye at det blir vanskelig å puste, men hos dere har dere til og med klart å opprettholde luftlommer i lydbildet.

Ole: «Jeg har alltid vært opptatt av at det skal være balanse i lydbildet, også når det blir spilt mange ting fort og samtidig. I tillegg rundt midten av 2000-tallet ganske lei av et hvordan en del metalband låter på skive der alt er overprosessert og flikket på. Det har selvfølgelig sin plass i en moderne skive produksjon men jeg blir ihvertfall fort lei av å høre på musikk der alt er på 11. På Prison Of Light brukte vi Børge Finstad til miks, og jeg vil bruke anledningen til å gi han kreditt for at skiva ble låtende slik den ble, han løftet virkelig skiva et par hakk. Når det gjelder om dette var noe vi jobbet bevisst med når vi skrev og spilte inn så vil jeg vel si at det gjorde vi ikke i veldig stor grad. Vi ville selvfølgelig ha låter med en viss dynamikk og slikt men vi hadde ikke noen overordnet plan; det kom for det meste på plass av seg selv.»

Thor-Axel: «Jeg er personlig veldig glad for at vi valgte å l den være som den var. Som Ole sier her, mye av dagens produksjoner låter veldig likt, og med loudness på max pluss. Vi skiller oss ut i mengden, og en del av anmeldelsene har trukket frem nettopp det. Blir litt sånn old-school prog, og vi er vel kanskje et av de eldste, aktive prog metal banda i Norge, så det backer vi gjerne opp.»

Coveret og tittelen, hvordan henger disse sammen? Er det spaca saker? og har Tritonus et budskap? Eller er det hele bare fiksjon?

Ole: «Prison Of Light er basert på hovedoppgaven min i Teoretisk fysikk, der jeg skrev om sorte hull og kvantefysikk. Sorte hull er stjerner som har kollapset og som er så massive at de bøyer tid-rommet i en slik grad at selv ikke lys kan slippe unna. Det er en del andre morsomme fenomener som oppstår i forbindelse med sorte hull, men det har vi ikke tid til å gå inn på her. Når det gjelder coveret så er det gjort av Asgeir Mickelson, og jeg tror han har brukt noen referanser. Tritonus har ikke noen overordnet plan om et budskap, men det jeg legger merke til er at tekstene ofte har et positivt budskap med åndelig tilsnitt. Generelt skriver vi om ting som fascinerer oss både ved det å være menneske og ved universets mysterier (som kan henge veldig godt sammen).»

Hvordan var det å komme tilbake i musikkscenen? Var det lettere nå enn tidligere å bli hørt? 

Ole: «Både ja og nei. Det er lettere å lage bra produksjoner og lettere å få de ut til et eventuelt publikum, men dette betyr også at konkurransen blir hardere og det er lettere å drukne i all informasjonen.»

Med vår herlige digitale hverdag i tankene; man kan fort bli borte i denne jungelen, hva gjør at akkurat dere ikke forsvinne?

Ole: «Vi kan (og vil) egentlig ikke gjøre noe annet enn å skrive musikk som vi digger selv og få det ut i håpet om at det vil noe til andre … jeg husker godt skiver som har gitt meg glede og dersom vi kan gi andre mennesker den samme gleden ved å skrive og tilgjengeliggjøre vår musikk, så er jeg i stor grad fornøyd.»

Tritech Music, hvordan jobber dere med dette selskapet? Er det fordeler å ha styr på alt selv? Og var det aktører på banen, men at dere heller ville slippe dette albumet selv?

Thor-Axel: «Vi har hatt mange aktører på banen, opp gjennom årene, men vi var veldig opptatt av å ikke miste kontrollen. Vi hadde et konkret tilbud på bordet i 96/97, men med våre forslag til endringer ble det ikke noe av. Når vi tok opp tråden igjen nå, ble vi fort enige om at det beste var å prøve å gi ut selv. Om man kanskje skulle få igjen noen av utleggene sine ihvertfall. Vi fant fort ut at det var en del presse som sverget til fysisk, så vi engasjerte Indie på norsk distro, og promo. All utenlandsk promo har jeg gjort selv. Det er ganske mye jobb, men jeg har heldigvis sammenfalt masse med Mindtech-skiva, så mange publikasjoner som har fått begge album til anmeldelse samtidig. Det har vært en bratt læringskurve, men vi har vel en god promoplan for neste utgivelse om ikke annet.»

Man takker og bukker, og neier, for tiden dere hadde å avse. Har dere noen avsluttende ord til leserne av Heavymetal.no, her er plassen: 

Ole: «Vi skal spille inn den legendariske Shadowland-demoen på nytt og sette igang og skrive nytt materiale … og vi gleder oss.»

Thor-Axel: «Ja, Shadowland 2.0 skal ut i år, for å markere 20!! årsjubileumet på den. Låtene fortjener en oppdatert produksjon, og ikke minst beaten til Ole, fremfor Alesis trommemaskina. Så gleder vi oss til å være kreative sammen igjen, for det er en magisk kombinasjon av folk.

Jeg vil dessuten ytre klappende glede for Heavymetal.no er oppe igjen. Norges aller beste metalsite, og med verdens største ildsjel som fortjener kudos og tusen klapp på skulder’n :-).»

Men uff da, nå kryper jeg ned i stolen her 🙂 Takker for gode ord! Og folkens, Tritonus var en viktig del av utviklingen av norsk progmetal back in the days, og når de slipper en så bra skive som ‘Prison Of Light’ i 2014, da er dette et band å sjekke ut. Anmeldelse kommer asap.

Tritonus@www

Tritonus@Facebook