Release: Sveltihel Records

Tung folkrock på grensen til metal, det er hva Blodsmak har i snippsekken.

Det er en tung angrepsvinkel som dytter åpningslåten mot meg. Svelt I Hel svinger og har mange elementer som burde sikre en bred appell mot musikkpublikumet. Det er musikk som er ørlite for hard til at de blir folkefavoritter, det mener jeg, men det er også noe som gjør at de bør kunne snike seg inn i heimen til ganske mange der ute.

De har en hardrocka rytmeseksjon, som sikrer at tyngden og drivet ligger der hele tiden. Gitarene jobber også veldig bra, men er også ofte inne i bildet med disse folktonene man nynner på og beveger seg til.

Vokalen har en fin styrke, og fylde. Det synges på norsk, og refrenger med gjenkjennende snitt brukes ofte. Dette kombinert med de tunge, suggerende partene og tilstedeværelsen av folketonene, sikrer de en ganske bra egenart. Og det er veldig sjelden feil.

Produseringen er det null å klage på, her er alle sikret god plass med fin miks av nivåer. Det balanseres mellom det rockete og det tunge, og disse små detaljene som Blodsmak krydrer med, skaper sammen en fin skive. 

Blodsmak@Facebook

Fela på Rosa Mi Rosa trekkes fram som veldig kul, det er slike ting som får meg til å tenke arvtager til Lumsk (Hvor ble det egentlig av dere Eystein?)

Noen ganger går tankene til Hellbillies faktisk, om de hadde tynga seg opp, og for meg er ikke det positivt. Hellbillies er noe av det kjedeligste jeg hører, men Blodsmak er heldigvis litt tøffere 😉

7/10

Tracklist:

1. Sveltihel
2. Farande fant
3. Rosa mi Rosa
4. Min beste ven
5. Når eg døyr
6. Himalaya
7. Ulvedans
8. Hammarsong
9. Elva
10. Av jord er me komne