Selskap: Pure Steel

Release: 16.05.14

Dette bandet anmeldte jeg nettopp en eldre skive av, fra 09, men som ble promotert godt på overtid. Nå kom bandets siste verk,’Empty Sky’, som er notert utgitt i 2013 men med release i mai i år. 

Medusa’s Child@www

Sveitserne er fortsatt ikke veldig mye mer enn helt ok, for sist var det en litt over snittet karakter som havnet i anmeldelsen. Det er fortsatt et band som låter litt uferdig, som ikke tangerer de store, men Medusas barn har mye å fare med. De har denne egenproduserte stemningen over seg, man hører at dette er en skive som ikke har gått gjennom de virkelig proffe kanalene. Men allikevel har de en gnist på plass. 

For dere nerder der ute; i i enkelte tilfeller kan dette ligne på greske Black Fate, både vokalen og låtene. Som grekerne er det låter man må bruke litt tid på, for det er en del subtilt som materialiserer seg etterhvert.

At de ikke helt har produksjonen de trenger for å imponere, gjør muligens at de vil slite litt med å komme seg oppover i etasjene. Jeg har en mistanke om at dette for mange er et b-band, og med mengden band som finnes de rute, med hovedvekt på sjangeren de er i, kan jeg si meg enig. 

Medusa’s Child@Facebook

Vokalen er tidvis veldig bra, Crow har en sårhet i sin rene stemme, og ofte er det han som bærer mye og redder deler av skiva. 

Utover skiva får jeg mer og mer følelsen av at bandet trenger litt mer tid, et par skiver til. Men de har sluppet skiver i mange år og kom med første demo i 99, så har det ikke kommet helt i mål ennå, kan det være de fortsatt vil være et undergrunnsband. Jeg har tatt feil før, men veldig ofte er det korrekte antagelser jeg gjør, og det er ikke kvalmt ment 🙂

6/10

Tracklist:

1. Ipocrisia
2. Empty Sky
3. Remember You
4. Seeds I Sow
5. Credi In Dio
6. My Inner Voice
7. Slave Of Memory
8. Paradise Eternally
9. Turn Back The Time
10. Nevermore
11. Beethoven’s Kiss
12. My Inner Voice (akustisk versjon)