Selskap: Private

Release: 2014

Sist gang kalte jeg bandet for et grendehusband som burde legge mer vekt på produksjonen. Hvordan låter de nå, tre år etter?

Demoen jeg sikter til kom i 2011 og viste bandet fra en musikalsk grei side, det var mest det eksterne som haltet. Nå er mye på stell; coveret er dritdigg, lyden bedre og bandet har samlet fokus og låter mye tightere.

Det er fortsatt en type extremmetal som ligger i et sært landskap, hvor jeg sist trakk inn Celtic Frost som forklaring. Nå er de nok litt mer innadvendte, de leker seg litt mer med en form form avantgarde, og sjekker du ut partiet som starter 4:22, skjønner du hvor jeg vil. Dritfett! Efreeti
er et band som jobber aktivt med å skape særpreg, og fortsetter denne utviklingen kan vi fort få et nytt norsk egenartet band. 

Efreeti@Facebook

I denne omgang er det en låt på rundt 9 og et halvt minutt, men dette konseptet hadde glatt tålt en fullengder, så kjør på folkens.

Jeg vet lite om hva som ligger bak det hele, hva de tenker, hvordan de ser på tekster, hva de har som agenda. Et kommende intervju vil belyse dette, bare s,ør dere med litt tålmodighet.

Jeg plottet 5,5 sist, dette er veldig mye bedre, og de fortjener en økning – men det er allikevel kun en låt vi snakker om, så det er noe vanskelig å karakterfeste bandet basert på denne. 

For dere som bruker Spotify
er det mulig å høre låten der, men jeg er ikke mann til å finne andre kilder.

7,5/10