Intervju med bandet er fortsatt ikke på plass, men siden jeg er så driftig og liker å gjøre ting litt annerledes, ville jeg kjøre en sak på trommisene i Triosphere – tidligere slagmann Ørjan og nåværende stikkebrekker Kenneth. Ørjan sluttet jo for en god tid tilbake, etter å ha lagt på trommer på sisteskiva, Kenneth kom på lasset i etterkant og har overtatt en trommestol som garantert blir både svett og slitt framover. 

Jeg valgte å hamre litt på døra til Ørjan først. Han har jo vært en viktig del av Triosphere, helt fra starten  og opp til studioprosessen på The Heart Of The Matter, Først er jeg jo kjempespent på hvordan du har det, bra forhåpentligvis?

Ørjan: «Jeg har det veldig bra, takk som spør!»

Eksakt når var det du sluttet? Jeg har litt dårlig oversikt, men føler at du kanskje bestemte deg før skiveinnspillingen? Stemmer det?

«Det stemmer, jeg tok vel den endelige avgjørelsen for ca. halvannet år siden. Trommene til The Heart of the Matter ble spilt inn noen måneder senere, i oktober 2013.»

Og livet uten Triosphere, det er kanskje ikke så lett? Eller var det en avgjørelse som var nødvendig?

«Joda Yngve, livet går faktisk videre selv om man ikke spiller i band, he-he. Det er klart at det rykker i trommefoten nå og da, men jeg brukte såpass lang tid på avgjørelsen, samt det å gjøre meg selv fortrolig med livsendringen, at jeg ikke har hatt noen negative tanker rundt det etter at jeg sluttet. Det var en personlig avgjørelse uten videre dramatikk, og jeg følte aldri at jeg møtte noe annet enn full forståelse og støtte fra Ida, Marius og Tor Ole. Når det er sagt så var det naturligvis en veldig følelsesladd affære, man får et nært og spesielt forhold etter nesten et tiår i samme band.»

Du har jo en særegen stil, det handler like mye om thrash-light som vanlig metal, noe som passer Triosphere, og som definerer bandet ganske mye.

«Jeg har nok alltid hatt en forkjærlighet til trommespill som går fra grensa til heavy og over til thrash/prog/black/death, og særlig når grensene viskes ut og man skaper en rytmeseksjon på tvers av subsjangrene. Som alle trommiser har jeg jo også hatt (lange) perioder hvor man tenker at more is more, og jo raskere jo bedre, men samtidig får man et mer musikalsk forhold til det hele etter hvert som man gjør seg erfaringer. I mitt tilfelle gjennom noen titalls egne låter og coverlåter i flere forskjellige band, som alle har gitt meg både spilleglede og tekniske/musikalske utfordringer. Triosphere var intet unntak, og jeg følte virkelig at jeg vokste musikalsk gjennom årene jeg var med.»

Foto: Charlotte Støle

Du hadde en vikar inne allerede i 2012, hvordan taklet du det? Var det å ta en beslutning om å droppe en turne så vanskelig som det høres ut? Eller var grunnen for at du steppet ned den gang viktigere? 

«Jeg hadde faktisk vikar første gang i 2011 i forbindelse med Sonata Arctica-turnéen, da var det Anders fra Divided Multitude som steppet inn på de siste datoene der samt på Crimson Glory-turnéen like etterpå. Den gangen var det en mindre ryggprolaps som holdt meg igjen, og det var praktisk talt ikke noe spørsmål om jeg skulle fullføre turnéen eller ikke. Jeg husker med gru at det hørtes ut som popkorn på sterk varme når jeg kjørte doble basstrommer (i alle fall føltes det sånn), og jeg var nok mer bekymret over helsa enn det å ikke være på turné. Det var likevel ganske rart å sjekke Youtube med noen andre bak trommene da jeg satt alene i Trondheim, så det tok noen dager å bli vant til situasjonen, husker jeg. Heldigvis gjorde både Anders og Vidar en meget god jobb i mitt fravær, så jeg følte aldri at det gikk på bekostning av det musikalske.»

Så over til skiva, det er jo du som har lagt alt av trommer her, ikke sant? Var det annerledes enn tidligere innspillinger? Var du allerede i gang med tankeprosessen om at dette var den siste skiva?

«Ja, det stemmer. Trommene ble som sagt spilt inn i oktober 2013, og denne gangen valgte vi Skarp Studio her i Trondheim. Selve innspillingen var annerledes på flere måter, og i hovedsak fordi vi jobbet mer med låtene i preproduksjon- og på øvingslokalet enn tidligere. Vi drillet ikke bare på å spille låtene best mulig, men vi gikk også i alle sømmene og prøvde ut ulike overganger/figurer til vi følte at vi hadde de beste løsningene overalt. På tidligere album har det kanskje vært litt tilfeldig hvilke rytmer/fills/overganger som har blitt spilt på trommene her og der, men denne gangen hadde vi en plan på stort sett alt. Men, når man jobber med kreative folk med AD/HD i studio, blir det fort noen endringer likevel.

Jeg vil gjerne skryte av Jon Tore (The Hate Colony) som styrer spakene i Skarp Studio, og som gjorde trackingen når jeg spilte inn trommene. Som trommis ble jeg hele tiden pushet på prestasjonen, og han hadde en fantastisk evne til å komme med gode idéer, selv om han aldri hadde hørt låtene før. Det var en utrolig god studioopplevelse for min del, og jeg følte at alle forberedelsene ble tatt vare på OG løftet opp et par hakk i samarbeid med ham. Jeg viste jo godt på forhånd at dette ble min siste Triosphere-skive, og den tryggheten og stødigheten jeg opplevde der hadde mye å si. Selvfølgelig var jo resten av bandet der også som på de andre skivene, og det hjalp mye på moralen!»

Les min anmeldelse av ‘The Heart Of The Matter’ HER

Og cudos for jobben, jeg har alltid likt måten du spiller på, og denne gangen er det veldig gjennomtenkt det du gjør. Du klarer både å blende inn og legge deg i baksetet når det trengs, og stikke hodet fram og shower, deg i et nøtteskall 🙂

«Tusen takk for det! Jeg har vel vært inne på det tidligere i intervjuet at jeg føler at dette albumet er mer musikalsk på trommene enn forgjengerne. Som sagt var alt meget godt gjennomtenkt også, og ikke minst hadde vi god tid til å prøve ut forskjellige ting før vi landet på det du hører på albumet. Jeg er ikke riktig så gammel enda at jeg mener at less is more altså, men jeg hører jo godt at man med fordel kan la de øvrige instrumentene og ikke minst vokalen fylle lydbildet for å skape et mer variert- og dynamisk lydbilde. Det er uansett vokalen og gitarene som må løftes høyest opp på albumet; jeg er  fette søkkførspælt over den fantastiske jobben de tre andre har lagt ned etter at jeg gjorde trommene, og får ofte ståpels av både solene og vokalen når jeg hører låtene nå.»

Er det så planer om å tromme i andre band framover? Eller er du allerede i gang med noe som kler hverdagen og passer inn?

«Jeg har ikke planlagt noe som helst, men jeg kommer aldri til å slutte å spille trommer. De akustiske trommene har jeg satt opp i en garasje jeg leier, samt at jeg i ettertid har skaffet meg et elektronisk slagverk for å holde ting ved like også hjemme. Akkurat nå bruker jeg mesteparten av dagene sammen med kona og dattera vår, jeg jobber litt frilans i tillegg til jobben på dagtid, og jeg prøver å finne tid til andre hobbyer innimellom. Det blir som du sikkert kjenner til bare tilmålte timer til rådighet når man har småtroll i hus, men jeg har veldig lyst til å gjøre noe musikalsk sammen med andre i fremtiden også. Vi får se hva som skjer, jeg skal i alle fall ikke la trommestikkene støve helt ned!»

Kjente du til Kenneth fra før? Og hva vil du si til ham nå som han er bandets rytmeboks framover? Det er jo et band som klatrer, og med denne skiva er det jo for så vidt et stort steg oppover, som jo kan medføre ytterligere innstas når det gjelder turnering.

«Jeg hilste på Kenneth for første gang nå på sensommeren, og fikk et kjempegodt førsteinntrykk. Det er ingen tvil om at bandet har funnet en fullverdig erstatter også i trommeferdighetene hans, og jeg er veldig glad for at det er en så bra fyr som skal seile skuta videre med de tre andre. Jeg tror også at den musikalske sammensetningen i Triosphere gjør at han får en unik mulighet til å være med å forme bandets sound videre, og jeg håper virkelig at jeg får mulighet til å se dem spille live sammen om ikke så lenge. Det blir veldig spennende å se hvor veien går videre, og hvordan den høres ut!»

Jeg håper du får det fint framover, og at beslutningen står som en som føles bra også i framtiden. Om det skjer noe med musikken, husk å hold meg og Heavymetal.no oppdatert . Har du noen avsluttende ord, her er akkurat rett sted å gjøre det på :):

«Takk for det, Yngve! Og hyggelig at jeg fikk si noen ord, håper det kan være interessant lesing.»

***

Så er det på tide å dytte litt i cymbal-stativene til Kenneth og få oppmerksomheten. Først ville jeg vite om han hadde meninger og tanker på bandet før han begynte. 

Kjente du godt til bandet? Og hvordan kom du i kontakt med gjengen? Eller, var det vice versa?

«Jeg hadde faktisk aldri hørt noe av musikken de hadde laget tidligere, før jeg ble tipset av ei venninne om at de søkte ny trommis. Jeg hørte da gjennom noen låter og syntes det låt sinnsykt fett, og sendte deretter en mail. Jeg fikk svar ganske kjapt og da begynte ballen å rulle derifra.»

Hva har du gjort tidligere, for de som ikke kjenner navnet ditt?

«Jeg har spilt i diverse lokale band fra Fredrikstad, blant annet Clone Industry, Hellhaven en liten periode, og Course of Fate, som jeg forsatt spiller med her hjemme.»

Hva slags trommeslagere ligger til grunn for at du valgte nettopp trommer som instrument?

«Jeg begynte å spille trommer i korps når jeg var 7 år, så på det tidspunktet var det ikke noen trommeslagere jeg så opp til. Men tidlig i ungdomstiden kom selvfølgelig hardrocken inn i bildet, og da kom inspirasjonene på løpene bånd. Det er litt vanskelig å svare på hvem som har inspirert meg mest, men jeg må nok si at Lars Ulrich og Vinnie Paul har vært de største pådriverne.»

Er nivået på Triosphere mye over det du har vært vant til? Og er du eventuelt klar for bøtter av konserter og mye mediefokus?

«Ja, det vil jeg påstå. De er jo utrolig dyktige musikere, og jeg legger mer og mer merke til hvor flinke de er jo mer vi øver sammen. Konserter er jeg alltid klar for, det er jo det som er mest morsomt med å spille i band. Med tanke på mediefokuset, er jeg ikke akkurat vant til det, men det tar jeg bare som det kommer, og får prøve å gjøre det beste ut av det.»

Hvordan er det å ta over en jobb som dette? Som er så innjobbet? Ørjan hadde jo sin stil, han har lagt trommer hos bandet siden starten, det er jo noe å takle? Eller vil du legge litt egne piff på noe av det eldre materialet?

«Det er ikke tvil om at det har vært krevende og tatt mange øvingstimer på lokalet med musikken på øra, men jeg føler at ting begynner å sitte bra, og samspillet blir bedre for hver gang vi møtes. Jeg kommer til å spille mest mulig likt som Ørjan har gjort på de 3 skivene uten noe særlig egen piff.»

Vil det bli noen endringer på neste skive? Har du en såpass annerledes stil enn Ørjan at du ser for deg en kommende skive med deg få bandet til å låte veldig forskjellig?

«Det er vanskelig å svare på egentlig. Jeg kommer nok til å gjøre min egen greie, men samtidig synes jeg at det må låte Triosphere. Selve stilen jeg spiller tror jeg er ganske lik Ørjan sin, så jeg tror ikke det kommer til å bli så veldig annerledes.»

Hva slags oppsett har du? Bruker du maks metal, to basstrommer og plenty av cymmer? Eller er du en enkel kar som stripper ned det hele? (Krysser fingrene for det første…krysser fingrene for det første :))

«Her er det maks metal! Pr.dags dato spiller jeg på et Tama Starclassic Performer bb med doble 22″ basstrommer, og 10″, 12″, 13,» racktoms, 14″ 16″ 18″ gulvtommer og en 14×8″ bubingaskarp. Av cymbaler går det i Sabian Hhx Evolution.»

Har man så familie og jobb som fort kan bli vanskelig å kombinere med turnering og bandaktiviterer på dette nivået?

«Jeg har samboer og bikkje, samt at jeg jobber fullt, men det har ikke bydd på noen problemer hittil, og jeg får god støtte her på hjemmefronten, så det kommer nok til å gå helt fint!»

Jeg sier tusen takk for at du tok deg tid til å henge på Heavymetal.no, det er kjempekoselig å presentere nye tryner i band jeg har fulgt så lenge. Har du noe å føye til? Her er plassen til utblåsinger 🙂

«Jo, takk for det, ser fram til å komme meg ut på veien med Triosphere, og håper så mange som mulig tar turen innom på neste års konserter.»

For min del blir det Karmøygeddon og Tons Of Rock som er planlagt, kommer det flere treffpunkter er det ikke nei i min munn :). Bandet kjører releasekonsert på Rockheim i Trondheim førstkommende lørdag,. 17. januar, billetter kjøper du HER.