Release: 20.10.14

Selskap: Steamhammer/SPV

Denne tyske trioen er ute med sitt andre album, og her snakker vi om et band som like gjerne kunne ha vært et coverband.

De forteller selv at de liker alt fra Stray Cats til Motörhead via Clash og Status Quo. Og Ac/Dc. Vel, vokalen er sykt lik Lemmy til tider,og mange av låtene er sykt likt Motörhead av og til, selv om noen fraviker denne malen. Men, hvem som er i målgruppen her vet jeg ikke. Er det fans av Lemmy og co? Er det øltørste rockere uten veldig store ambisjoner? Eller de som rett og liker drivende og bra rock’n roll? Jeg holder en knapp på alle disse tre, for jeg tror Nitrogods bør kunne funke for dere alle. Men jeg er nok for lite innrøyka til at jeg godtar slikt. Jeg ønsker innovasjon, jeg liker å bli utfordret, jeg liker band som arrangerer litt annerledes, jeg liker stemninger, jeg liker følelser, det har ikke Nitrogods. 

Nitrogods@Facebook

Nitrogods har feelgood rock’n roll på menyen, og de gjør det bra. Lyden er bra, alle tre legger igjen bra med fyring og resultatet har blitt en skive som absolutt holder seg bra men som altså ikke appellerer til meg. 

5/10

Tracklist:

1. Rats & Rumours 
2. Got Pride 
3. Irish Honey 
4. Automobile 
5. Damn Right (They Call It Rock’n Roll) 
6. Nothing But Trouble 
7. Back Home 
8. Dirty Old Man 
9. Ramblin’ Broke 
10. Bmw