Selskap: Nuclear Blast

Release: 12.11.14

Carcass@Facebook

Dette bandet likte jeg svært godt tidligere. Svært godt. 

Faktisk var Carcass‘ andre skive en stor favoritt, i en tid hvor de fleste av de jeg gikk sammen med ikke helt skjønte greia. Det var min bror som dro kjøttslingsene i hus, og med det kom eget kjøp og lytting fra morgen til kveld. Bak alt rotet og den svake produksjonen var det mase gull. 

Etter denne kom det som står som favoritten, Necrotism. Heartwork er bra, men kom aldri på topplassen for min del. Swansong handlet jeg inn på vinyl når den kom, men den ble aldri spilt veldig mye. Denne nye ep-en var spenning relativt heftig, men jeg må medgi at det kun er en bra ep, fra et bra band, ikke en skive som kommer til å seile opp som favoritt eller som klarer å tangere klassikerne. 

Lyden på denne ep-en er svært bra, låtene ikke fullt der oppe. Uten at jeg skal påstå at det er hovedgrunnen, tror jeg savnet etter Owen på trommer kan ha litt å si, han var en viktig del av min utvikling i trommestilen den gang, og jeg savner hans annerledeshet og vågale innspill. For de som ikke vet det, ble jo Owen rammet av hjerneblødning, ganske alvorlige saker, og trommisen lå i koma i ti måneder. 

Nei, denne ga meg ikke så mye. Første og tredje låt hadde noe av nerven fra eldre Carcass, men totalt som utgivelse er nok dette for samlere eller blodfans. Men de skal ha for innsats, for mange band i denne posisjonen, som fyrer opp motoren etter mange år, er ikke i nærheten av målet som det Carcass har klart. Å overgå skivene jeg nevnte tidligere er vel ikke mulig uansett.

Disse låtene er til info leftovers fra Surgical Steel-sessionen fra 2013, hadde jeg måtte komme med et tips, hadde jeg nok anbefalt å sjekke ut den skiva.

6/10 (svak)

Tracklist:

1. A Wraith In The Apparatus
2. Intensive Battery Brooding
3. Zochrot 
4. Livestock Marketplace
5. 1985 (reprise)