Selskap: Private

Release: 2013

The Roadkill
sendte over 8 låter, nesten en halvtime med ok saker.

Og slik jeg klarer å finne ut, kom denne ut i 2013, men den kom meg i hende for ikke så altfor lenge siden. De promoterer uansett skiva ennå, og det har kommet er par tre singler i forkant og i kjølevannet av albumet.

The Roadkill@Facebook

Det låter dritproft av dette, skikkelig drivende hardrock med en anelse glam og litt pønkattityde. Først trodde jeg det dreide seg om et pønkeband, men det ble fort gjort til skamme.

Her er låtene svært fengende, bra arrangert og framført til fingerspissene. Vokalen er ren og rå, litt garagerock-fee l, musikken er en blanding av klassisk hardrock og litt av denne skitne men bra rockesaken for eksempel Zodiac Mindwarp hadde. Det er også en anelse svartepop i dette, litt gothrock, sjekk bare litt av det vokale og noe av musikken på syvende låt – videoklipp under.

En sterkt album, det er ingen svake låter, ei heller noen som hever seg voldsomt over de andre. Her snakker vi album, ikke singelband. Love it!

Det er ikke frika eller brautete, som noen band i denne sjangeren er, det er kontrollert og begge beina er alltid solid plassert på scenekanten. 

Det høres at dette er karer som enten har holdt på en tid eller er flinke til å snekre låter basert på å lytte til andre band. Som nevnt er det bra arrangert, og det scorer de høyt på. 

Litt utradisjonelt her til lands, men jeg tipper dette ville ha gjort seg live, og jeg håper bandet fikser å komme seg noen vei. 

Lyden er også helt der den skal være. Faktisk hadde de kunne ha valgt seg en røffere produksjon, eller glattere, men de har lagt seg litt midt i mellom og sikrer at det låter litt polert også. 

7,5/10

Tracklist:

1. Reborn
2. The Face Without A Name
3. You’ll Never Be Alone
4. OMG
5. Choke
6. Lock Up Your Daughter
7. Give In To Me
8. Loveless