Selskap: Afm Records

Release: 23.01.15

Udo er tilbake, ikke sjokkerende kanskje?

Fyren/bandet er kjent for å jevnlig levere skiver, den ene støpt i formen som den før. Men liker du Udo og det den kompakte tyskeren har å tilby, er Decadent et godkjent album. 

Jeg har fulgt Accept i alle år, og liker mye av det Udo har på samvittigheten som soloartist. Men det skal sies at jeg ikke kjøper skivene nå for tiden, det holder med filene selskapene sender over. Litt av den sammen følelsen har jeg med Motörhead også, det holder med det jeg har i hylla.

Som sist er produksjonen upklagelig, alt klaffer. Låtene er skodd over samme lest, men det er, om jeg ikke er helt på jordet, et eller annet som gjør denne litt friskere enn forgjengeren. Det har vel være noen endringer i lineup-en i det siste, om det har påvirket innstillingen og attityden til bandet kan jo være? Ny giv? En annen angrepsvinkel?

Det er lite poeng å gå i dybden på et Udo-album når det skal anmeldes, du vet hva du får og hvordan det låter. greia er enkel; liker du Udo liker du dette. Selv er jeg blitt eldre og innser at man ikke MÅ følge med og like alt og kjipe det som kommer, men jeg setter pris på litt klassisk tysk metal fra tid til annen. Skal jeg kose meg dog, er det eldre skiver fra her Dirkschneider som stappes i spilleren.

6/10

Tracklist:

1. Speeder
2. Decadent
3. House Of Fake
4. Mystery
5. Pain
6. Secrets In Paradise 
7. Meaning Of Life
8. Breathless
9. Under Your Skin
10. Untouchable
11. Rebels Of The Night
12. Words In Flame