Selskap: Private

Release: 27.02.15

Thrash. I sjangerbeskrivelsen jeg hadde fått i forkant var dette det på plass, da må jeg medgi at jeg er litt på hugget. 

Thrash er så mangt, og jeg har mine meninger om sjangerens innhold. Jeg liker ikke black thrash så godt, ei heller når det bare blir over the top cockiness og retro. Jeg liker min thrash enten type Kreator i perioden Pleasure og Extreme Aggression, eller av den litt tekniske sorten; Coroner. Comaniac er ikke helt her, men har valgt seg en form for thrash som er litt utypisk 2015. De har riff som veldig ofte låter kult, litt forfinet versjon av gamle Kreator, vokalen er litt i Mille-gata, men helheten til bandet er ikke så Kreator. Men det vil nok falle i smak hos dere som liker tyskernes skiver etter Coma og før Violent. Minus Endorama.

Comanica@Facebook

Comaniac har litt å gå på, for det er ikke overspennende å henge med disse låtene over tid. Men de har et par elementer jeg liker på plass; vokalen er ofte veldig ok, og riffene. Rytmikken er ikke feil, men den havner ørlite i bakevja i produksjonen, ikke mye, men nok til at de misser litt på punchet de kunne ha hatt.

Jeg liker at de leker seg med finesser og ikke prøver å stille tiden tilbake, og samtidig klarer å ha ånden over seg.

7/10

Tracklist:

1. 1, 2, Rage
2. Secret Seed
3. Cut Throat
4. Fist Of Friends
5. Killing Tendency
6. …And There Is No Job
7. Solitude
8. The Rake
9. Monsters Final Creation
10. Flakhead