Viper Solfa er som kjent et resultat av at Ronny fra tidligere Trail of Tears samlet sammen en gjeng musikere og sydde sammen lineup-en til et nytt band. Skive er ute, konserter har blitt gjennomført, bandet begynner å forme, derfor var det veldig på sin plass å trekke in Ronny for å sjekke litt om bakgrunnen for oppstart og hvordan det er å lage og spille mukk sammen med denne nye gjengen. Jeg tok også med gitarist Krister og den kvinnelige vokalisten Miriam, det er altså duket for et ganske så dekkende intervju.

Først må man jo ønske velkommen til Heavymetal.no under banneret Viper Solfa 🙂

Ronny: «Jo takk for det, du har fått med deg litt tekstinnhold ser jeg ja, he-he…det er bra!»

Bandnavnet

Siden bandet er nytt, materialet likeså, og det faktum at folk kanskje ikke vet for mye om dere ennå, håper jeg det er greit å ta en type basisgraving i materien denne gangen. Vi begynner med navnet, Viper vet man jo hva betyr, men Solfa? Hva var grunnen til at du du valgte akkurat denne navnet?

Ronny: «Tja, man var vel innom litt forskjellige forslag og kombinasjoner før man landet på Viper Solfa, eller Viper SOFA
som vi sikkert kommer til å bli hetende i Norge. Nå finnes det jo faktisk en sofa modell som heter Viper og den er dritfet for øvrig men det er en annen sak. Solfa stammer fra ordet solfege, eller solfeggio som er en sangteknikk, eller en øvelse om du vil. Stikkordene her er jo musikk og Viper som gjennom slangen representerer noe giftig og dødelig, men samtidig kjapt, elegant og smidig. Og der har du oss i et nøtteskall: kjappe, elegante og dødelige ha-ha! Poenget med navnet er at vi skal lage musikk som skal låte giftig og potent uten genrebegrensninger og strikte rammer.»

Trail Of Tears

Du valgte å legge Trail Of Tears dødt, det stemmer det? Hvordan tok medlemmene denne beskjeden? Spesielt de som ikke ble med videre?

Ronny: «Trail of Tears la seg vel selv dødt etter at vår daværende kvinnelige vokalist i forkant av siste plateslipp hadde hva man best kan beskrive som et komplett offentlig sammenbrudd, eller nedsmeltning der hun gikk berserkgang på sosiale medier med en tirade av diverse selvmotsigende absurditeter om at jeg hadde sluttet i bandet og latt de andre i stikken rett før plateslipp. Dette stemte jo ikke, og ble lagt ut på nett helt ut av det blå. Det var jo åpenbart skrevet av et plaget, sykt menneske og det er jo synd når slike ting rammer folk som i utgangspunktet er greie, oppegående individer men det som er mer synd er at et sånt stunt rammer alle andre også, det tar fullstendig livet av en plateutgivelse som alle innad i bandet har strevd med i et par år og som andre samarbeidspartnere (plateselskap osv.) har investert både tid og ikke minst penger i, så det finnes jo simpelthen ingen logiske forklaringer på hvorfor sånt skjer. Vi hadde bestemt i fellesskap at vi skulle være profesjonelle, fullføre forpliktelsene våre, gi ut skiva, gjøre en siste ordentlig turne og så pakke sammen og gå hver til vårt ettersom det ikke var mulig å fungere som band lengre.

Etter de første problemene i 2006 klarte vi å bygge opp bandet på nytt og gjorde utrolig mye bra, blant annet turnerte vi mer de fem årene enn noen gang før, inkludert USA, Canada, hele Europa, en større turne i Kina osv, men de siste to årene så lå bandet under en tung, mørk sky og det var ikke før den siste splitten at jeg innså hvor ødeleggende det var for meg å være i det bandet på slutten. Pr i dag har jeg ingen kontakt med tidligere medlemmer foruten Endre og Bjørn som også er med i Viper. Tiden leger alle sår heter det vel men jeg har fortsatt mange arr.»

Har du så noen kontakt med de andre i Trail? Vet du hva de gjør idag?

Ronny: «Nei, jeg har i grunn ikke det. Endre og Bjørn er jo med videre, de to andre har jeg av åpenbare årsaker ikke noe som helst ønske om kontakt med. Når det gjelder gjengen fra gamledager har det rett og slett gått så mange år nå, snart 10 faktisk, at folk nok er på helt vidt forskjellige plasser i livet. Jeg har overhode ikke peiling på hva de holder på med, men jeg håper de er på et sted i livet hvor de trives og har det greit.»

Oppstart av Viper

Du fant fort ut at rytmeseksjonen var aktuell for Viper Solfa, var det en grunn til at du valgte akkurat denne løsningen? At du knyttet til deg ny gitarist og kvinnelig vokalinne?

Ronny: «Ideen til dette bandet fikk jeg jo da Trail of Tears fortsatt var aktive, jeg hadde lyst til å danne en liten lekegrind hvor jeg kunne få utløp for en del andre ting som ikke passet inn i Trail. Jeg er jo veldig glad i industriell musikk og en del elektro og ambient, og sammen med mer ekstrem metall, som tross alt er hvor jeg kommer fra musikalsk, var vel den opprinnelige ideen å kombinere disse tingene til noe nytt. Du vet, to deler black, en del death, krydret med en klype Deathstars og et hint av NIN og Combichrist, he-he…

Endre og Bjørn var de første jeg spurte, simpelthen fordi de er helt latterlig gode på hva de driver med, men ikke minst også knakende bra folk. Nå har jo Viper Solfa mutert til å bli et helt annet beist, og mye av æren for det har jo Morfeus som har kommet med grunnlaget for alle låtene. Det er en litt vittig historie det med hvordan han kom om bord; det hadde seg sånn at Endre var oppe hos ham for å spille inn noen demoer av ting han hadde liggende, og det var under denne seansen at han uttrykte interesse for å bli med på dette. Og det var jo ikke akkurat noe vi trengte å tenke så lenge på kan du si, ha-ha…da gjenstod det feminine alibiet i sirkuset, og etter å ha prøvd ut en god del vokalister som av diverse grunner ikke fungerte helt, så vips, vi fyrer av en henvendelse til Miriam som kom med akkurat så ballefeite innspill på låtene som vi håpet på. Jeg synes det er så sinnssykt fett å ha damevokal på dette materialet for det er så hinsides langt unna det polerte, glossy uttrykket folk vanligvis forbinder med damevokal i metal.»

Jeg hører spesielt Sphinx’ (Miriam) tilstedeværelse, hun farger låtene ganske mye. For oss som fulgte henne i Ram Zet hører nok en del referanser derfra. Men, også deler av musikken synes jeg ligger litt i landskapet til noe av det Ram Zet oppholdt seg i. Er dette bare i mitt hue? Eller er du enig? Er du fan av bandet?

Ronny: «Ja, hun gjør det, og jeg synes hun tilfører låtene noe veldig fett. Damevokal i metal er jo som vi vet overhodet ikke spesielt lengre, men det er kombinasjonen av denne type musikk og hennes vokal som gjør det spesielt. Når jeg hører folk som sier at damevokal, eller komboen dame/ekstremvokal, har utgått på dato, hånler jeg. Vi beviser på denne skiva at det fremdeles finnes farvann der dette utmerket godt kan brukes uten at det føles oppbrukt. Hva faen er oppbrukt i det hele tatt? Skal man slutte med vreng på gitaren siden det har blitt brukt så lenge?

Ingrediensene kan godt være velkjente, det er hvordan man kombinerer dem som utgjør forskjellen. Nå er det ganske lenge siden jeg hørte på Ram-Zet sist, så hvorvidt det kan spores i musikken er jeg usikker på. Men bandet har helt klart mye fett, og vi spilte jo sammen med Ram-Zet i Hviterussland med Trail of Tears for en tid tilbake. Jeg tror det er naturlig at samtlige medlemmer tar med seg en dose greier fra sine tidligere band, og at det på en måte påvirker resultatet, det er vel en av de tingene som gjør at vi låter annerledes, nettopp det at alle kommer fra vidt forskjellige musikalske bakgrunner.»

Og Miriam, som jeg nevnte til Ronny hører mye av deg type RZ i Viper Solfa, samtidig som det jo naturligvis er forskjeller, men hva synes du selv er det som skiller banda og ditt uttrykk? Hvordan er dette forskjellig fra Ram Zet?

Miriam: «Ram-Zet er avant garde, og på en måte mye mer progressivt i uttrykket. Mer melodiøst og tidvis mye tyngre – ofte beskrevet som musikk for musikere. Blanding av stilarter er en stor del av Ram-Zet, og vi leker oss med både jazz, pop, flamenco og ja, det meste egentlig!

Viper er mer agressivt, in your face, og har mye mer røtter i tradisjonell black metal. Selv om det nok myker opp litt med min vokal, er det generelt en hel del hardere. Det er to helt forskjellige uttrykk som krever en ganske forskjellig sangstil fra min side. På den annen side er jo jeg fortsatt meg, og jeg har min måte å gjøre ting på som så klart vil bli gjenkjent av de som har hørt Ram-Zet før.»

Var det vanskelig å takke ja til forespørselen fra Ronny? Eller var du i en setting i livet hvor du var sulten og mer enn villig til å hoppe ombord?

Miriam: «Det har vært litt stille i Ram-Zet noen år, så jeg var klar som et hardkokt egg. Det var utrolig gøy å bli spurt om å prøve noe greier på ei låt, og jeg kjente jo Trail-gutta litt fra tidligere, så jeg hadde sånn ganske grei koll på personkjemi fra før. Men når jeg hørte låtene var min første tanke: Hvordan i alle dager skal man få lagt melodiøs damevokal på dette uten at det låter helt på trynet!? Men med litt re-arrangering o.l gikk det seg jo bra til. En krevende, men superartig prosess for min del.»

Og hvor godt kjente du til Trail Of Tears fra før?

Miriam: «Sånn ganske godt! Vi har spilt med de på festivaler etc. med Ram-Zet og tatt oss en fest da, så jeg regnet med det skulle gå fint sånn sett. Pluss at jeg har likt musikken demmes i mange år også. Krister kjente jeg ikke fra før, men han er som de andre en super fyr så jeg er godt fornøyd med å ha fått 5 nye kompiser og et jævlig fett band å spille med!»

Ronny; Krister, eller Morfeus, var dette en kar du hadde sett deg ut? Eller kom han på plass etterhvert? Han har jo et par sterke navn på credlisten, Dimension F3h og Limbonic Art, og livegitarist hos Mayhem. Var det noe du tenkte på, det at Viper måtte prioriteres?

Ronny: «Vi har vel toucha innom hvordan han ble med, det er jo en morsom historie. Som sagt, det var jo en no-brainer da han signaliserte at han ville bli med, vi måtte jo ha gitarist og med han på laget fikk vi ikke bare en bra gitarist med lang erfaring, men en solid låtskriver også.»

For å sjekke litt vinkling inn i saken, dro jeg inn denne røffe rifferen. Krister, hvordan ble du med i Viper Solfa? Var det du som ble spurt eller var det Ronny som måtte slippe deg til etter masse mas? 

Krister: «Nja, jeg hang vel i buksebeina hans i noen kilometer, så ga han seg til slutt. Nei, det hele begynte vel mest som en fleip mellom meg og Endre relativt kort tid før det ble full stopp med Trail, og hvorpå han avslørte at det var noe nytt i gjære, og da begynte jo igrunn snøballen å rulle.»

Hva synes du selv om Trail Of Tears? Og Ram Zet?

Krister: «Har igrunn ikke noe direkte forhold til noen av de bandene. Helt ålreit musikk når jeg hører det, men ikke noe jeg setter på hjemme i stua. Kjempeålreite folk og flinke musikere, men ikke helt i min gate musikalsk sett.»

Da snur vi litt tilbake til Ronny igjen, og tar for oss det musikalske. Hva var tankene dine rundt dette? Om man setter Trail Of Tears opp som motpart, hva var det du ønsket å bevege deg mot etter avgjørelsen på å splitte Trail? Hadde du allerede en slagplan, eller var hovedtrekkene å pense inn bevisst på et nytt spor?

Ronny: «Jeg ville som nevnt gjøre noe helt annet, og opprinnelig som en motpol til Trail of Tears mens bandet fremdeles var aktivt. 15 år og syv album gjør at det kiler litt etter å gjøre noe annerledes. Etter splitten utviklet jo Viper Solfa seg til å bli en fullt operativt band, og det har selvsagt 100% av min oppmerksomhet nå.»

Banddemokrati

Er Viper et demokrati når det kommer til ideer, arrangering, å skape låtene? Det er jo en del sterke personligheter, men samtidig er det jo du som er hodet på kroppen :).

Ronny: «Vi er vel mer som et 5-hodet troll enn at jeg er hodet på kroppen, he-he….at vi er et demokrati vil jeg absolutt si, til tider kanskje litt i overkant demokratisk :). Det er mye som skal filtreres, og det kan bli en del lange runder rundt enkelte temaer, men stort sett så ordner ting seg greit. 

Nå er det Morfeus som har kommet med basisen for låtene på denne skiva, men alt har jo gått gjennom bandkverna opptil flere ganger, Bjørn og Endre setter sine ting på trommer og bass, Miriam og jeg har skrevet tekstene, komponert og arrangert all vokal. Vi har gjort noen helt drøyt omfattende pre-proder, ihvertfall i forhold til hva jeg er vant med. Det har gått greit, selv om jeg personlig liker å spare meg litt til selve innspillingen da det alltid dukker opp nye ting i siste liten. Heller det enn å flikke og pusse på 10 versjoner av hver låt til jeg tror det blir perfekt, for det blir det aldri uansett…man har vel forskjellige måter å jobbe på og det går fint det så lenge man stoler på hverandre for å få jobben gjort.»

Krister bekrefter at han har deltatt relativt mye i låtskrivingen: «Jeg har skrevet alt. Vi har arrangert sammen, og alle har kommet med input, endringer og gjort sine ting, Ronny og Miriam har skrevet sine linjer, arrangert vokal og skrevet tekster, men i utgangspunktet så er det mitt materiale som er utgangspunkt for skiva.»

Og Miriam, når vi er inne på demokrati og innspill i hvordan band og musikk fungerer, hvordan er Ronny å jobbe med? Føler du at du får nok plass i låtene og live? 

Miriam: «Ronny er helt ypperlig å samarbeide med for min del! Vi har bare hatt det helt supert både i tekstprosessen, med vokalen og på kompissiden, Vi har respekt for hverandre og lar hverandre ta den plassen som trengs. Jeg har bare supre ting å si om den karen!

Og ja, jeg har da fått masse plass må jeg si. Jeg føler at låtene er balanserte på vokalfronten og at det er ganske jevnt fordelt. Live er vi en deilig gjeng av hår, svette og adrenalin, og jeg føler meg som en av gutta helt klart. Nå har jeg litt El gigantos grande baller til å være dame, så det pleier å gå bra det der egentlig.»

Lager du selv det du synger, eller får du tildelt partier og/eller ferdige ideer? Med andre ord, er du en likeverdig part i arrangering og kreering?

Miriam: «Jeg lager alt jeg synger selv, og jeg har bidratt til å arrangere en del av ekstremvokalen også. Jeg har brukt mye tid på å re-arrangere en del av låtene for å få det til å funke med damevokal. I tillegg har jeg laget noe av orkestreringen her og der, kanskje spesielt på en del av de rolige partiene.

Så kan jeg jo nevne at det er jeg som spiller fløyte på plata også, som en slags kuriositet! Jeg er faktisk en kreativ og utdannet musikksjel og kan en hel del mer enn å bare gaule. Det er så drit kjedelig og jeg blir så lei av at folk tror at jeg ikke er en likeverdig musiker som gutta bare fordi jeg har et sett med pupper, null strenger, stikker eller skinn på instrumentet. Get over it!»

Studio

Jeg mener å ha lest at skiva ble fanget å tape i et studio hvor du er godt kjent 🙂 Var valget lett? Siden musikken jo er litt annerledes, du var ikke redd for at det kunne bli vanskelig å sy sammen en ny identitet om man valgte de sedvanlige rammene?

Ronny: «Nå går jeg ut i fra at du sikter til Soundsuite i Marseille, og ja, jeg gjorde unna vokalen der nede, men skiva som helhet er innspilt i flere forskjellige studioer. Vi begynte i Strand Studio i Oslo, hvor Bjørn la ned trommene, før bass, gitar og synth/orkester/bråk ble lagt på hos Morfeus i Transient Lab. Jeg la også ned noe ekstra vokalgalskap der inne. Videre gjorde Miriam vokalen i et lokalt studio før vi tok alt sammen med tilbake til Marius Strand som mikset og mastret skiva.»

Live

Karmøygeddon-festivalen er nå overstått, neste gig er vel i august, Elements Of Metal i Sandefjord. Ronny forteller at det skjer saker i liveavdelingen.

Ronny: «Det skjer ting utenfor landet også som kommer til overflaten snart. Vi har for alvor begynt å sondere rundt det å spille live, det er jo derfor man spiller i band! Nå har jo skiva  bare vært ute en kort tid, men så fort den får satt seg litt håper vi at vi kan fylle på med så mye jobber som mulig.»

Tekster

Litt graving i tekster og eventuelle ideologiske fronter er jo en interessant affære, så vi tar sjansen på å spørre hva du vil med bandet i denne sammenheng. Hva vil du si med tekstene, generelt? Og har du en agenda med Viper Solfa? Å spre et eller annet budskap? 

Ronny: «Jeg vil vel si at tekstene i det store og hele er personlige betraktninger av en del ting som skjer rundt i verden i dag, ting vi blir eksponert for gjennom nyhetsbildet eller opplever i dagliglivet. En smule mer sosialt rettet for min del ihvertfall, sammenlignet med hvordan jeg har skrevet før.

Krigen i Syria er et eksempel på noe som virkelig har gått inn på meg, med en president som slakter ned sitt eget folk, millioner av mennesker på flukt og en uendelig lang liste av opprørsgrupper og terrororganisasjoner født som en konsekvens av alt dette. The Toxic Thousands ble skrevet som en reaksjon til alt dette, selv om teksten ikke inneholder direkte referanser. Det er mer tanker satt på papir som en følge av mye eksponering.

Vi er ikke noe politisk band, heller ikke religiøst. Vi har ingen agenda eller budskap vi skal dytte ned i halsen på folk. Vi reflekterer og vi tenker, og de av lytterne som måtte være interesserte i den lyriske delen tror jeg har mer igjen for å bruke noen minutter på å sette seg inn i den biten selv enn at jeg skal sitte og forklare i detalj hvordan folk skal tolke noe. Det viktigste for meg er at musikk, tekst og vokaluttrykk skal passe sammen, det å da finne riktig vokaluttrykk og ordlyd blir den største utfordringen for min del.»

Image

Og dette kollektive imaget, at dere kler dere uniformt, er det en tanke bak det? Eventuelt, hva?

Ronny: «Tanken er vel enkelt og greit at det skal se ut som en samlet enhet. Et band, ikke fem tilfeldige tomsinger sopt sammen fra et nachspiel :). Jeg synes det er jævlig fett med band som ser ut som de har snakket sammen i mer enn to minutter før en fotoshoot. Det er generelt sett altfor lite identitet i band flest i dag, du kan bla igjennom ei metalblekke i dag og ikke se forskjell på 100 band jo! Da tenker ihvertfall jeg at sjansen for at de HØRES kliss like ut også er særdeles godt til stede. Det er fett med band som tilbyr noe mer enn tafatte arma-i-kors-bilder oppetter en murvegg og heller byr på en pakke. Tror du Slipknot hadde vært der de er i dag dersom de hadde subba rundt på scenen i flip-flops og bermuda shorts? Eller om Dimmu eller Behemoth hadde stått i flanellsskjorter og jeans? Det tror faen ikke jeg :).»

Feedback

Har du fått feelen på hvordan skiva gjør det? Ikke bare anmeldelser, men helhetlig? Hvordan ser du for eksempel for deg året som kommer? Er det en interesse fra bookere, promotører etc, som forteller deg at det er liv laga? Det er mange band der ute, og man skal jobbe hardt for å skille seg ut :).

Ronny: «Jo takk, at det er mange band der ute og at man skal jobbe hardt vet jeg alt om, he-he. Jeg har vel slått meg til ro med at man må være lettere tilbakestående for å holde på med dette slik musikkbransjen fremstår i 2015. Men hva skal man gjøre da? Det er jo dette som er livet og det er dette vi brenner for. Jeg hadde jeg ikke holdt på med dette hadde jeg gått fra lettere tilbakestående til riv, ruskende gal på kort tid, og det hadde neppe vært bra hverken for meg eller hun jeg bor med :).

Les anmeldelse av debutskiva HER

Det er utrolig vanskelig å skulle spå fremover, for bransjen er i så kolossale forandringer hele tiden, men vi gjør jo dette fordi vi har lyst, ikke fordi vi må, og vi mener absolutt alvor med hva vi holder på med og jobber hardt for å få til så mye som mulig. Dersom dette bare var en unnskyldning for å komme seg bort fra kjerringa et par ganger i uka, kan man heller ta seg en fisketur, he-he, men det ser jo unektelig veldig greit ut til nå selv om plata bare har vært ute en kort tid.

Vi hadde tre festivaler i tre forskjellige land booket før plata i det hele tatt var ferdig innspilt, anmeldelsene til nå har i all hovedsak vært meget bra, Nord-Amerika release er på plass, og ting begynner å skje på livefronten allerede selv om debutskiva nettopp er sluppet. Så vi bretter bare opp ermene vi og ser fremover og tar imot det som måtte komme.»

Man takker og bukker, det er alltid kult å ha deg her på Heavymetal.no 🙂 Avslutt gjerne med noen ord om du har noe på hjertet :).

Ronny: «Er jeg som skal takke, både for gode ord og støtte opp i gjennom og for at du holder flagget høyt! Alle som en er hjertelig velkommen til å ta en titt, og en lytt ikke minst, inn i vårt gufne univers. Så er det bare å følge med på Facebook

og hjemmesiden

til bandet for konserter og andre ting som skjer fremover. Der kan man også få handlet merch og annet gøy så løp og kjøp :).

***

Siden Krister var/er involvert i Mayhem, Dimension F3H og Limbonic Art, avslutter jeg med litt oppdateringer på hans tilknytting til disse leirene.

Jeg vet at du er/var (?) livegitarist med Mayhem, kolliderer dette med Viper Solfa? Eller har du forlatt alt og satser på at VS gjør det stort? Jeg vet du er en kar som gjør mye å en gang, og at du garantert har ideer og planer på andre hold, men nå er muligens dette en jobb om krever full fokus?

Krister: «Var, har ikke vært med Mayhem siden våren 2012, så det har aldri vært noe problem. Jeg forlater nok sjelden eller aldri alt, men Viper Solfa har nok hovedsetet akkurat nå. Det er lenge siden jeg har jobbet med noe som jeg har hatt så stor tro på som Viper Solfa, og det er skikkelig fett å se at det går rette veien. 

Jeg liker å ha mange jern i ilden, og sikkert alt for mange vil mange mene, men en kan jo ikke sitte med henda i fanget heller. Nå er det hovedsaklig Viper Solfa og Dimension F3H som det går i, ihvertfall kreativt sett. Jeg skal spille inn skive for Blindfolded ganske snart, samt litt annet smått her og der.»

Dimension ble nevnt, hvordan går arbeidet med ny skive fra Dimension F3H?

Krister: «Det går bedre enn på lenge. Jeg er helt i sluttfasen nå, så får vi se hva som skjer videre. Vi har ikke noen label og har litt praktiske ting som må komme på plass, men det er mer futt i DF3H-leiren nå enn det har vært på veldig lang tid.»

Og for de svarte, som kanskje lurer på om det vil skje noe mer med Limbonic Art, kjører vi på med et lite gravespørsmål helt på tampen.

Krister: «Jeg har ikke vært involvert i Limboic Art siden ca 2008. Phantasmagoria skiva har ikke jeg vært med på i det hele tatt, og hva som skjer med LA nå vet jeg ingenting om. Jeg hørte noen rykter om at det var skive på gang igjen, men dette er lenge siden, og som sagt rykter som det ikke er noe hold i i det hele tatt. Så for å koke det ned. Jeg aner ikke.»

Så der, da fikk vi vite litt, også at Heavymetal.no’s redaktør ikke holder et for godt øye med svartmetallen ;).

Bilder: Det øverste av portrettene er av Ronny, så Miriam, Krister, deretter Bjørn (venstre) og Endre (høyre) under her. Helt nederst ser du et livshot av Jostein, bandets nye gitarist. Bildet er knipset av Stig Pallesen, en aldeles fantastisk fotograf :).