Selskap: Pure Prog Records

Release: 22.05.15

Italiensk progrock/-metal, seks medlemmer, tittelen ‘Opus’, forventningene er der, ikke sant?

Adramelch@Facebook

Jeg har sniklyttet på et par låter før skiva kom i posten, og det er gledelig å oppleve at albumet er bedre nå enn det jeg fikk inntrykk av sist. Det er en bedre helhet enn det å høre bare en låt eller to.

Bandet avslutter karrièren med dette opuset, dette er altså italienerens svanesang. Og det er ikke en veldig dårlig avslutning dette, selv om jeg ikke helt henger med på alt de gjør. 

Proggen de tilbyr er snill, og det høres ikke ut som om seks mann står bak, for å si det sånn. Men sangene flyter fint, det er en del tekniske innspill og progalibiet vedlikeholdes. Men det er også et band som jeg selv mener grenser i å være et litt detaljert hardrockband, så får heller massene være uenige om hva som kan defineres som prog. 

Det er vakkert, bandet er flinke til å kjøre på med disse lange, lengtende gitartonene, og vokalen er – i mangel av et bedre ord – pen. Vittorio er flink, han har en sterk stemme, og sart på samme tid. Det er ikke veldig mye aksent her, noe som italienske band av og til sliter med. 

Liker du en type progrock, og progmetal-light, som ikke eksploderer, men drøvtygger på fine, melodiøse og kledelige partier, sjekk gjerne ut Adramelch. 

6,5/10 (sterk)

Tracklist:

1. Black Mirror
2. Long Live The Son
3. Pride
4. Northern Lights
5. Only By Pain
6. A Neverending Rise
7. Fate
8. Ostinato
9. As The Shadows Fall
10. Forgotten Words
11. Trodden Doll
12. Where Do I Belong