Selskap: Aftermath Music

Release: 29.04.2015

TNBM anno 2015, enkelt og greit.

Det er kanskje en noe lettvint løsning å gripe til i omtalen av Djevel sin siste skive, men den blir liksom ikke mindre sann av den grunn. Det er nekro lyd – dog ikke verst i klassen – norske tekster, blastbeat og tremoloriff som herjer. Riff og melodier har også en norsk vibb ved seg hist og her, samtidig som det kalde og værbitte blir ivaretatt, 1993-style.

Djevel@Facebook

De har god variasjon i materialet, og mestrer å blande både det episke og atmosfæriske med det intense og grimme. Hør bare «vaar forbannede jord», hvor jeg mot slutten får vibber til Enslaved og deres fantastiske låt Suttungs Mjød. Måten de holder lytteren i åndeløs spenning på, før de gyver løs igjen med inderlig voldsomhet (jfm. Hode og hals i doedsvals) har jeg også sansen for.

Den uakkompagnerte vrenggitarklimpringen som utgjør all musikk i første og siste spor kan jeg styre min begeistring for, men det samme opplegget fungerer veldig bra i I en iskald grav. Selv om jeg gjerne skulle hørt at den snutten ble utviklet til en hel, og episk, låt. Og når jeg er i gang med innvendinger kan det legges til at hverken Norges land og rike eller De som hadde onde oeyne gir meg det helt store.

Det var noen kjappe og abrupte tanker og betraktninger fra mitt hold. Sånn generelt finner ikke jeg den helt store fascinasjonen eller appellen i denne type sound eller låtskriving lenger, men at Djevel har musikkstilen i blodet er hevet over enhver tvil. La meg legge til at hvis de sporene som ikke falt i smak ble skrelt vekk, ville helhetsinntrykket gjort at karakteren spratt opp et hakk, så de har meg sånn sett på glid likevel. Kanskje neste gang?

Sverger du til TNBM sjekker du selvfølgelig ut Saa raa og kald.

6/10

Tracklist:

1. Skritt for skritt mot mareritt
2. Vaar forbannede jord
3. Hode og hals i doedsvals
4. Om prest og pest
5. Norges land og rike
6. I en iskald grav
7. De som hadde onde oeyne
8. Salmesang og knokkelklang
9. Saa raa og kald
10. I vaar herres navn…