Nytt album meldes inn, sjekk smakebiter.
D’accorD, cocky proggere
D’AccorD leverte en utrolig bra skive nylig, den snurrer og går her i huset på det jevne ennå, og progrocken de disker opp med er intet annet en super! Jeg har fulgt denne gjengen lenge, så de trenger egentlig ingen presentasjon, men du vet hvordan du googler eller besøker linker, det er absolutt et band verdt å bruke tid på. Jeg fikk Daniel, sjefen sjøl, i tale.
Nå har vi snakket sammen flere ganger før, jeg har anmeldt dere og omtalt det jeg har fått tilsendt, og det har aldri skuffet. Er det rett og slett ikke mulig for D’accord å trå feil?
«Takk, vi står alltid 100% bakom det vi gjør, så for vår egen del føles det alltid som om vi trør rett. Det høres kanskje litt cocky ut, men det handler rett og slett om identitet og å være seg selv.»
Prog er en utrolig vid sjanger, D’accorD har valgt å legge seg på en relativt snill utgave. Men samtidig er det skitt under neglene, soundtrack til å arbeide med nevene, er dette noe dere gjenkjenner?
«Ja definitivt, vi er tilhengere av ett røffere mindre polert lydbilde, minimalt med takes og det uperfekte.»
Jeg hører mange referanser, men konklusjonen er hele tiden at dere fanger essensen av prog fra 70-tallet, at dere fikser å representere sjangeren. Er det viktig for dere å være vanskelig å båssette? Og er det positivt for dere at jeg velger å fokusere på stil/sjanger heller enn referanser/band?
«Vi er egentlig ikke så opptatt av sjanger, vi lander vel på rock hvis vi skal konkludere med noe, vi er veldig opptatt av sound, og at det skal låte gammelt er vel det viktigste med tanke på stil/sjanger for vår del. Når vi var i Cowshed Studios i London, var det hel-analoge opptak, der vi hadde rådighet til maks tre takes, og kjørte kun vokal og utvalgte soloparti som overdubs. Det var jo slik de gjorde det på 70-tallet også. I tillegg spilte vi nesten utelukkende på gamle instrumenter. Summen av alt dette gjør at det blir like levende, røft, uperfekt, skittent, fett og ekte, som det var på 70-tallet.»
Og det hører vi på skiva også. Ikke at jeg er noen lydnerd, men det låter skikkelig oldschool og organisk.
Men, det er jo åpenbare fotnoter til Tull og kanskje Gravy Train her, begge band som duger for dere? Jeg er spesielt stor fan av sistnevnte.
«Ja vi har definitivt lånt litt her og der, Tull er på mange måter grunnen til at D’AccorD låter som det gjør, da jeg sannsynligvis aldri hadde tatt i en tverrfløyte hvis jeg ikke hørte Mr. Anderson lire av seg sprøskap stående på ett ben.»
Hva har endret seg for dere i tiden siden D’accorD startet? Hva har skjedd med inspirasjonskilder? Har det falt av band som lå til grunn for musikken, har det tilkommet nye som har endret kursen?
«Ja ting har definitivt endret seg! Jeg som låtskriver har hatt bl.a. tatt nytte av at der finnes utdannede musikere i D’AccorD. Vi har også dratt nytte av at vi så og si har øvd 1-2 ganger i uken siden den spede start, noe som har gitt oss kontinuitet og gjort oss temmelig samspilte. Inspirasjonskildene har forandret seg hele tiden, hvor det var temmelig prog i begynnelsen er det nå litt innspill av alt, men det musikken vår har til felles, er at det er gammelt; det er særs lite nytt vi lar oss inspirere av.
Vi var nok mest prog på Helike. Vi tenkte nok mer prog på debuten også, men faktum er at debuten og III ikke er så ulike hverandre. De har bl.a. den samme strukturen. Jeg tenker da på at du finner et par proggere, mens resten av låtene er noe kortere (iallfall i prog-sammenheng), og kanskje mer lyttervennlige. Denne strukturen finner du også på III. Et par (tre, om du regner med bonussporet) lengre spor, mens resten er litt kortere og mer lyttervennlige. Selvsagt; uten av vi føler vi har kommersialisert oss, eller mistet musikalsk integritet for den saks skyld. For oss handler det mer om å lage deilig musikk i 70talls-ånd, heller enn å lage prog, bare for å lage prog.»
<Dere er også med i flere band, som ikke er i denne gata, hvordan ser prioritetsplanen ut? Er noen av de musikalske aktivitetene viktigere enn andre? om dere må velge? Og er det penger i noen av banda dere driver på med?
«Selv om de fleste andre har et band på si, er D’AccorD førsteprioritet for samtlige av D’AccorDs medlemmer, noe det har det vært siden oppstarten. Det har omsider begynt å klinge litt mynt i bandkassa og, men ingen av oss er blitt millionærer enda, he-he. :).»
Jeg mistenker at det å lage musikk til D’Accord er et tilfelle av flinke folk som bare kommer sammen, faller ned på stolene og jammer fram masse snacks. Men det er kanskje heller ukevis med terping og noteark som ligger til grunn for en skive som ‘III’?
«Vi begynner som regel med en uferdig skisse, så jammer vi oss ut i fra det. Sitter vi fast tar jeg det med meg hjem og kommer med nye alternativer. Vi bruker å få tatt et råopptak, eller to, for å bedømme hva som funker osv. Så, ja; det er mer jamming enn terping, slik sett. Rock må jammes frem, hehe!»
Coveret på ‘III’ var ved første øyekast, bokstavelig talt, noe merkelig. Men det vokser på meg, og jeg liker det veldig godt. Hva skjer’a? Noe baktanke med valg av bilde?
«Vi er meget fornøyde med artworken. Den er tegnet av bandets gitarist, Stig Are Sund, og digitalisert av Årsteins søster, Iren Mæland, som også har tatt seg av layout og t-skjorte-design. Veldig dyktige begge to! Stig tegnet også artworken til debuten. Coveret er ment å være en smule konseptuell ved å spille litt på temaer fra de to foregående albumene, samt se litt fremover. Det er spesielt, noe eget, kult og D’AccorD :).»
Karisma, er det et bra label for dere? Har dere blitt forespurt andre avtaler? Eller er dere happy med å være på et bergenske selskap som liker musikken?
«Funker bra hos Karisma, det har vært ett par forespørsler fra andre selskap, men vi har holdt oss til Karisma.»
Har dere mye kontakt med andre progband? Og hva slags tilbakemeldinger får dere av andre musikere/band?
«Vi har kontakt med en del av de andre banda hos Karisma, spilt litt konserter i lag, bl.a. med Nordagust, Magic Pie, Seven Impale m.m. Vi får som regel positive tilbakemeldinger, noe som er veldig hyggelig.»
Hvordan synes dere den norske progscenen er? Det er ikke så altfor mange band der ute, ikke som gjør seg veldig gjeldende, men ser man mot plateselskapet Freshtea er det jo en del tøft, og Jacob i White Willow driver også med en del tøft, pluss Wobbler…tanker?
«Det er masse bra der ute: Wobbler er meget tøft, samme gjelder Tusmørke og Panzerpappa, for å nevne noen. Vi holder også en knapp på gutta i Seven Impale, som spiller sykt bra musikk. Det lover godt for årene fremover.»
Har dere gjort mye presse på denne sisteskiva i Norge? Og hvordan ser etterspørselen i utlandet ut? Samt, er det mest nett som gjelder?
«Har ikke helt oversikten over hvor mye presse som er gjort i Norge, siden Karisma tar seg av promoteringen. Det har iallfall vært mye dekning lokalt, samt at etterspørselen i utlandet har også vært på det jevne. Det er definitivt mest nettbasert ja. Litt rusk i maskineriet er det tross alt; dere fikk jo albumet over et år etter release, men det er vel bedre sent enn aldri! :).»
Jepp, som jeg sier ofte; datostempling suger, en bra skive er bra uansett om den kom på 70-tallet eller om ti år :).
Jeg takker ydmykt for tiden du/dere hadde å gi, avslutt gjerne med noen progressive ord, kanskje noen atonale stikk til eventuelle idioter der ute, mulig dere vil takke noe som betyr masse for D’accord?
«Takk selv, alltid hyggelig å bli intervjuet. HM.no er et viktig webzine som vi alltid har satt stor pris på, og mega-kred til deg, Yngve, for at holder maskineriet i gang fremdeles!
Vil også rette en stor takk til vår nyervervede Manager, Gaute Singstad, som har gitt oss en ny vår med tanke på spillejobber. Per i dag står en haug med festivaljobber foran oss, og vi har nett spilt support for Kvelertak med stort hell. Ting ser rett og slett lyst ut. Og selvsagt: takk til alle som kjøper plater, kommer på konserter og som hører på musikken.
Vi vil også benytte anledningen til å si velkommen til vår nye trommis, Jostein Hustvedt, som tok over for Bjarte, da han flyttet til Oslo, og sluttet i D’AccorD, like etter innspillingen av III.»
Og helt på tampen, hvorfor skal folk sjekke dere ut? Hva vil den som kjøper skiva/skivene oppleve?
«Hvis du liker ekte musikk, uten masse edits, fake studiomagi og datamanipulering, men rett og slett gjort på den ekte gamlemåten? Ja, da er D’AccorD noe du må sjekke ut. Kjøper du en LP-versjonen av III, så får du noe så sjeldent som en 100% analog affære.
Takk for oss!»