Selskap: Napalm Records

Release: 04.05.15

Kamelot har aldri vært min greie, men jeg skjønner godt de som liker bandet.

Kamelot@Facebook

Det er altfor svulstig, og glatt, for meg. Altfor glatt. Selve musikken kan av og til gi meg noe, men med denne nye karen, og forsåvidt forgjengeren også, Roy, pluss en polerte produksjonen, blir det litt rosa nugattifølelse. Jeg trenger litt skitt under neglene for å få rockefoten.

Det til side, det er ingen tvil om at Kamelot følger opp og leverer et album som bør gjøre fansen happy. Det oser åleglatt, symfonisk, og synes du det er helt toppers, er nok dette ganske nærme klimaks. Nå har jeg hørt noe på bandet i årenes løp, men aldri falt for de på skive. Jeg så de en gang på
Karmøygeddon, da var det fantastisk. live den gang var det rett og slett uovertruffent. 

Jeg liker tyngden de flørter med på Citizen Zero, der er jeg komfortable med Kamelot. Ellers overlater jeg nok dette til kjennere, fans og følgere av Hollywood-power.

Objektivt er et lite å utsette på dette, og om man stapper alt i en bøtte, hiver i litt av min egen synsing, og rister godt, møtes jeg på en sterk sekser. Men jeg vil tro dere som liker Kamelot gjerne ser for dere et par poeng til…?

6,5/10

Tracklist:

1. Fallen Star
2. Insomnia
3. Citizen Zero
4. Veil of Elysium
5. Under Grey Skies
6. My Therapy
7. Ecclesia 
8. End of Innocence
9. Beautiful Apocalypse
10. Liar Liar (Wasteland Monarchy)
11. Here’s To The Fall
12. Revolution
13. Haven