Selskap: Private

Release: 04.12.15

Trønderne i Shotgun Rodeo debuterer med dette albumet. 

Shotgun Rodeo@Facebook

Jeg har tidligere anmeldt en demo eller to, og det er fortsatt moderne thrash som gjelder. Og da mener jeg ikke moderne core, her er det en Pantera-style type thrash som dominerer, med et snev av Testament og Megadeth. Nå er det ikke sikkert gøtta i
Shotgun Rodeo
har de samme referansene som meg, men stikker vi fingeren i jorda er det jo bare snakk om at alt henger sammen, og at ideer og stiler blir båret fram og henger med etterhvert som årene går.

En ting er sikkert, bandet har fått en feit produksjon. Låtene er tighte, melodiene henger løst, thrashen regjerer, en anelse myk kant er å spore på deler av dette, men gitarene er så fett lagt i lydbildet at de hele tiden holder musikken tøylet i et tøft terreng.

Shotgun Rodeo har blitt litt snillere enn det jeg husker fra demoene, men det er svært kledelig det de her gjør. Det er naturlig å utvikle seg, og skal man slippe en skive, debutere, gjøre ting ordentlig, er det jo helt på stell å fokusere på å heve kvaliteten i alle ledd. Ofte er jo demoer fra band det jeg liker best, på grunn av nerven og råskapen, hos Shotgun Rodeo er det ørlite nedgang på dette, men det er fortsatt et band som banker deg gul og blå. Om det er partier som låter litt myke, er det en knyttneven rett rundt hjørnet, bare sjekk The Silver Tongued Devils.

For meg personlig har de nok tatt et babystep bort fra slik jeg likte de best, og slik jeg liker thrashen min, men jeg klarer ikke å bli helt enig med meg selv heller. Når låtene hamrer og gjør sitt fornødne, sitter jeg hele tiden der og digger, og jeg må vel innse at World Wide Genocide objektivt er et sterkt album i sin sjanger. 

Dette er thrash type sent 90-tall med 2015-ånd, ungt blod som jobber i gammel kropp. For et par-te år siden anmeldte jeg bandet slik: «Som tilfelle er med mange andre etterlater de ikke spesielt minneverdige låter. Det er vanskelig å henge seg opp i refrenger eller enkeltlåters evne til å skape identitet – dette er in your face thrash med en oppdatert touch, hvor du blåser ut aggresjon der og da.»

Det stemmer egentlig greit nå også, men det er en økning i det å lage låter som henger seg bedre fast på minnet.

Karakteren er sterk.

7/10

Tracklist: 

1. Drown
2. The Silver Tongued Devils
3. Saving Myself
4. Knock Em Dead
5. Scavenger Of Death
6. Withered Earth
7. Skin Crawl
8. Rust
9. Up In Smoke
10. Among Wolves
11. Reckless Abandon
12. Dying Inside
13. Fear & Psychosis