Selskap: Private

Release: 29.02.16

Gitaristen leverer et ok album.

Med seg har han kjente folk, ihvertfall for meg. 

«For his current project Rene called on more musical friends, such as bassists Philip Bynoe (Steve Vai/Nuno Bettencourt/Mark Boals) and Kelly Conlon (Death/Monstrosity/Azure Emote), drummers Atma Anur (Greg Howe/Cacophony/Vinnie Moore/Jason Becker) & Paul Vowell (Radioactive Chickenheads/Green Jelly) and Funk guitar legend Charlie Singleton (Cameo) and a host of other incredible musicians.»

Der, der har du greia, og det er et album som kan nytes om man setter pris på instrumentalmusikk. Ikke at låtene i seg selv er superspennende, men det er et godt driv, spilleglede og folk som backer opp gitaristen som vet hva de gjør. 

Rene Benton@www

Kanskje ikke hverdagskost dette, men går man noen år tilbake, var det relativt vanlig med slike gitarhelt-skiver. Jeg er ikke større fan egentlig, av konseptet, men medgir at jeg har favoritter innen sjangeren.

Det er et variert album, selv om det er et instrumentalalbum, det i seg selv er jo ikke verst å få til. Jeg falt mest for dette når metallen lå der, som på Part Of Me for eksempel. Det er en del metal her, men det er denne virtuose nerven hele veien, så du skal nok ha sansen for dette.

Bra, litt snevert, smalt, men bra.

6,5/10

Tracklist:

1.  Push/Pull
2.  Eastmeetswest
3.  Nation Of Struggle
4.  Clone Theory
5.  Part Of Me
6.  This Is Life
7.  Drone 3.3
8.  Thingz Happen
9.  Lyfe Support
10.  Green Light Go!!!!
11.  V.U.S (veryuncomfortableshooz)
12.  Open Air