Selskap: Mascot Records

Release: 19.08.16

Hardt og moderne, men med beina plassert i klassisk metal.

Herlig intro? 😉

Bandet har en del thrash i seg, en del moderne metal, men klarer å balansere slik at de ikke havner i noen av leirene. Spesielt innovativt er det ikke, om du er ute etter det, men de legger igjen greit med svartrøyk synes jeg. 

Mye av det skyldes at de er på edge, at de ligger foran og dytter heller enn å ligge på eggen eller bakpå. De klarer å formidle en selvtillit i det de gjør. 

Referanser som Slipknot, Metallica, Megadeth, Machine Head og Lamb Of God er nevnt i skrivet som fulgte med, jeg er enig, men jeg er mer enig i konklusjonen; bandet har mye av disse i seg, men ligner ikke på noen av de. 

Variasjon i tempo og aggressivitet er her, og det er låter som er kjedelige og midtempo her, parallelt med kvassere saker som den Slayer-esque saken Last Breath Taken. Slayer er også godt representert i tittelkuttet. På denne sangen er det også gjort plass til en fet melodisk gitarsolo.

Meshiaak@Facebook

På det jevne synes jeg vokalen var altfor endimensjonal, lite variasjon, selv om det var innspill av noe på en låt som Maniacal. 

Relativt ok dette, men ikke noe som jeg tror vil skape furore. Greit og bra gjennomført, kul produksjon, en blanding av 90-talls thrash og moderne og hardtslående. 

6/10

Tracklist:

1. Chronicles Of The Dead
2. It Burns At Both Ends
3. I Am Among You
4. Drowning, Fading, Falling
5. At The Edge Of The World
6. Last Breath Taken
7. Maniacal
8. Alliance Of Thieves
9. Death Of An Anthem