Selskap: Private

Release: 28.11.16

Engelske Bloodyard stiller med thrash og tynn produksjon.

Faktisk var jeg nede og sjekket om alle ledningene var på plass i basselementet, for det var en svartmetalaktig gitarlyd. Kombinert med en thrashete dødsmetal fungerte det ikke helt for meg. Et lydbilde som dette og en snerrende svartthrashstemme sammen gjorde ikke bandet den helt store tjenesten. 

Men, så har vi presseskrivet, som har et par-tre sitater fra tidligere anmelder av ep-en. Der blir de tatt godt hånd om. Er det kun snakk om gå se bak, høre bak, produksjonen? At gullet bare er dekket av et litt tynnslitt teppe?

Bloodyard@Facebook

Nei, egentlig ikke. Det ER fete ting her, men det er også et par snublete trommedetaljer, og en ep som minner mer om en demo enn noe annet. En spiss gitarlyd dominerer, og når det riffes i de lyse tonene mens damen growler og skriker, blir det rett og slett en miks jeg ikke helt klarte.

Men det er tøffe saker her. Soloer som funker, men som også skjemmes av å ha denne rytmegitaren parallelt. Det er driv her, men også låter som preges av litt lite oppfinnsomhet. Det er også låter, eller mer deler av låter, som er det motsatte; freske og teknisk bra. 

Ikke det helt store altså, men faktisk hadde dette vært mye bedre om de hadde brukt litt tid på lyden.

5/10

Nå vet jeg ikke om det kan være noe feil med filene jeg fikk, for låten Dead Relics, som er å finne på ep-en, ligger også ute på Youtube i en versjon fra 2011, med mye bedre lyd. Uansett, det er som det er. Om det er noe feil, er det jo bare å drite i hva jeg har sagt om lyden og tenke litt rundt det musikalske. Og da tenker du også en karakter opp, selv om sekseren i så tilfelle er svak.

Tracklist:

1. Epitaph
2. Sacred To None
3. Darker Rage
4. Dead Relics